Tímarit Máls og menningar


Tímarit Máls og menningar - 01.12.1965, Qupperneq 66

Tímarit Máls og menningar - 01.12.1965, Qupperneq 66
Tímarit Máls og menningar væri væntanlega jarðýtumaður í Borgarfirðinum, mundi reiðubúinn að deyja fyrir hana.“ Hann fékk sér vænan teyg úr glasi sínu og dæsti þungan: „Ó, drottinn minn!“ Valur hafði hlýtt með alhygli á orðaskipti þeirra frændanna og sá sér nú leik á borði að þjarma ofurlítið að Jarli, þeim langskólagengna, sem hann undirniðri þóttist alltaf eiga eitthvað óútkljáð við. „Já, drottinn minn, segi ég líka,“ mælti hann. „Það er sannarlega undra- vert, að upplýstur maður á síðari hluta tuttugustu aldar skuli geta andvarpað af aðdáun á svo nauðaómerkilegri persónu sem Gunnlaugi ormstungu. Eg held þessi ólánssami oflátungur hefði verið betur koininn við nytsamleg störf. Hver veit nema þá hefðu heflazt af honum verstu skapbrestirnir. Það er af- sakanlegl, þó að unglingar á riddaraöld létu hlekkjast af innantómuin sperr- ingi þessa manns, en ...“ „Innantómum sperringi,“ greip Jarl fram í. „Hann lét þó lífið fyrir ást sína eða að minnsta kosti metnað. Hvorugur okkar væri víst maður til þess, Valur minn. Enda er hugrekki ekki meðal dygða nútímans.“ „Ég held hann hafi hara dáið úr hégómaskap,“ svaraði Valur. „En um hugrekkið er ég þér sammála, að það er ekki meðal þeirra dyggða nútímans, sem hæst ber. Og satt að segja finnst mér það ekki nema gott. Því að hvað er hugrekki? Það er ofsaspenna, sem dýr og menn hleypa á taugakerfið and- spænis hætturn. Það er náttúruviðbragð í frumstæðri lífsbaráttu. Af minni fátæklegu þekkingu skilst mér, að viðleitni mannfólksins hafi löngum beinzt að því að búa þannig í haginn fyrir sig, að það þyrfti sem sjaldnast að grípa til slíkra viðbragða. Einmitt á þessu sviði er meginvinningur nútímans. Það er ekki ýkjalangt síðan menn gátu naumast stigið út fyrir dyr án þess að mega eiga von á að rekast á náunga, sem sátu um líf þeirra. Og enn skemmra er síðan það þurfti hugrekki til að fara yfir ársprænu eða út fyrir landstein- ana eftir björg í bú. En nú geta menn ferðazt hættulítið yfir höf og lönd, flogið með hraða hljóðsins um loftin og jafnvel farið leiðangra út í himin- geiminn. Hvers konar tryggingar veita öryggi fyrir fjártjóni og öðrum skakkaföllum. Ef sjúkdóma ber að höndum, er herskari af læknum til taks, þar sem enginn var áður. Og sé tilfellið alvarlegt, leggst maður inn á hótel, þar sem til reiðu er bezta aðhlynning, fullkomnustu lækningatæki, kvalastill- andi lyf. Fyrir þessar framfarir allar hefur meðalaldur manna hækkað um helming á fáum áratugum.“ Reyni féll ekki nema miðlungi vel þessi afdráttarlausa lofgerð um samtíð- 304
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156

x

Tímarit Máls og menningar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Tímarit Máls og menningar
https://timarit.is/publication/1109

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.