Ritröð Guðfræðistofnunar - 01.09.2012, Qupperneq 108

Ritröð Guðfræðistofnunar - 01.09.2012, Qupperneq 108
rithöfund, Guðna Jónsson prófessor, Stefán G. Stefánsson skáld, Jóhannes úr Kötlum skáld og Guðmund Finnbogason prófessor.12 Helgi hreifst afkenningum sænska vísindamannsins Emanúels Swedenborg (1688-1772) og vitnaði oft til hans í skrifum sínum. Swedenborg er oft talinn undanfari þess spíritisma sem vinsæll varð á seinni hluta 19. aldar. Hann var hálærður náttúrufræðingur á þeirra tíma mælikvarða en eftir að hann varð fyrir vitrunum úr andaheimi sneri hann sér að ritstörfum um trúarleg málefni og sambandið milli þessa heims og annars og taldi sig geta lýst nákvæmlega ríki himna og helvítis. Taldi hann sig vera í beinu sambandi við anda og engla að handan og fékk hjá þeim upplýsingar um handanheima sem hann lýsti með orðfæri og nákvæmni vísindamannsins. Swedenborg taldi hefðbundnar kirkjur og kirkjudeildir vera úrelt fyrirbæri og boðaði nýja tíma og nýja kirkju, Nýju Jerúsalem, sem hann byggði á túlkun texta sem hann rakti til Jesú Krists í Opinberunarbók Jóhannesar.13 Segja má að heimsfræði og dulspeki Helga sjálfs svipi að ýmsu leyti til kenninga Swedenborgs enda beita báðir fyrir sig vísindalegri orðræðu síns tíma. Eftir daga Swedenborgs stofnuðu fylgismenn hans söfnuði sem náðu nokkurri hylli, einkum á Englandi og í Bandaríkjum Norður-Ameríku. Ekki eru til heimildir um að Helgi hafi gengið í slíkan söfnuð en vitað er um nokkra fylgismenn kenninga hans á Islandi um aldamótin 1900 en það voru þeir Björn Jónsson ritstjóri ísafoldar, síðar ráðherra, og Jón Hjaltalín, skólastjóri gagnfræðaskólans á Möðruvöllum í Hörgárdal.14 Björn Jónsson var kjölfestan í Tilraunafélaginu sem áður er nefnt og öflugur talsmaður spíritismans á Islandi ásamt þeim Einari H. Kvaran ritstjóra og rithöfundi og Haraldi Níelssyni Prestaskólakennara, síðar prófessor við guðfræðideild Háskóla Island. Ýmsir aðrir framámenn í íslensku samfélagi voru virkir þátttakendur í þessu félagi og má þar nefna Skúla Thoroddsen ritstjóra og Björn Kristjánsson kaupmann og bankastjóra. I þessari starfsemi tóku einnig þátt vinir og félagar Helga frá námsárunum í Kaupmannahöfn og má þar nefna Guðmund Hannesson lækni, Guðmund Finnbogason heimspeking, sem áður er nefndur, og Jón Aðils sagnfræðing. Þeir þrír síðastefndu urðu prófessorar við Háskóla íslands. Tilraunafélagið 12 Þorsteinn Guðjónsson (ritstj.), Málþing íslendinga um jyrsta heimspekinginn og framhald lífiins, Reykjavík: Lífgeislaútgáfan, 1979. 13 James Webb, The Occult Underground, Chicago: Open Court Publishing, 1974, bls. 22—23. 14 Pétur Pétursson, „Trúarlegar hreyfingar í Reykjavík tvo fyrstu áratugi 20. aldar. Þriðji hluti. Spíritisminn og dultrúarhreyfmgin.“, Saga, tímarit Sögufélagsins XXII, 1984, bls. 102. 106
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174

x

Ritröð Guðfræðistofnunar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Ritröð Guðfræðistofnunar
https://timarit.is/publication/1152

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.