Studia Islandica - 01.06.1981, Qupperneq 71

Studia Islandica - 01.06.1981, Qupperneq 71
69 rænum hlutverkum, og er fjarstæða að telja þá söguper- sónur í venjulegum skilningi. Tilgangur sögunnar var ekki einvörðungu að lýsa því sem gerðist eða kann að hafa gerzt, heldur miklu fremur að skemmta áheyrendum og lesendum, sem er aðalatriði, og einnig að örva menn til aukins skilnings á sjálfum sér og öðrmn. Við getum því talað um þrenns konar merkingu eða gildi Grettlu, eftir því hvort við tökum hana sem lýsingu á fomum atburðum (sagnfræðileg merking), eða á svip- aða lund og við njótum annarra listrænna og skemmti- legra frásagna (skáldskapargildi), ella þá sem dæmisögu um góða og illa hegðun (siðfræðigildi). Vitaskuld eru þessir þrír þættir svo haganlega slungnir saman, að venju- legur lesandi greinir ekki á milli þeirra. Allt um það er auðvelt að sundurliða þessar þrjár merkingar á ýmsum stöðum í sögunni, þar sem höfundur leggur meiri áherzlu á eina þeirra en á hinar tvær. Eins og Guðni Jónsson hef- ur rakið, þá var höfundur hæði fróður og áhugamikill um sögu Islendinga og Norðmanna á því tímabili sem hér um ræðir, enda greinir hann frá ýmsum meiri háttar atburð- xun með báðum þjóðum, svo sem Hafursfjarðarorrustu, landnámum, kristnitöku, Nesjaorrustu og kommgaskiptum og lögsögumanna. Slík atriði eru þegin úr hókum, og þau gegna meðal annars því hlutverki að skapa eins konar beinagrind fyrir timatal sögunnar. Og þeir sem leggja trúnað á söguna í heild munu að sjálfsögðu lesa allar frá- sagnir hennar sem lýsingar á raunverulegum athurðum. Skáldskapurinn, sem er rammasti þáttur Grettlu, verður augljós þegar við herum hana saman við aðrar fomsögur og raunar einnig bóksögur frá undanförnum öldum: hún notar ekki einungis ýmiss konar efni og sagnaminni, sem koma fyrir víðsvegar í gömlum bókmenntum okkar, svo sem hauggöngur og berserkjadráp, heldur er hún samin af stakri snilld og skemmtileg aflestrar, með spennu í frá- sögn og kimni í viðræðum og með öðmm einkennum, sem heyra góðri hóksögu til. Um siðfræðilegt hlutverk sög- unnar, sem kennir mönnum hvað skal varast og hvað skal
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136

x

Studia Islandica

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Studia Islandica
https://timarit.is/publication/1542

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.