Studia Islandica - 01.06.1981, Qupperneq 112

Studia Islandica - 01.06.1981, Qupperneq 112
110 „Varir heimskingjans valda deilum, og munnur hans kall- ar á högg. Munnur heimskingjans verður honum að tjóni, og varir hans eru snara fyrir líf hans.“ (18. 6-7). En málshátturinn „e-m vefst tunga um höfuð“ minnir einn- ig á fimmtánda Davíðssálm, og er tveim setningum úr honum snarað svo í Maríu sögu (útg. C. R. Unger, 562; Kirby, 32): „Hans prettr snarisk honum í hQfuð, ok hans ranglæti stigi niðr yfir hans hvirfil." Til samanburðar við þá hugmynd, að heimskir og ill- kvittnir menn hafi langa tungu, má henda á talsháttinn „e-m togar trgll tungu ór hgfði“, sem kemur fyrir í Reyh- dælu og Þorsteins þœtti stangarhöggs. Auk þess er hug- mynd þessi kirnn í öðrum málum, t. a. m. ensku. Tvö spakmæli í Hávamálum vara við tunguskæði: „Tunga er hpfuðs hani“16 (73. v.) og „Hraðmælt timga, nema hald- endr eigi, opt sér ógótt of gelr.“ (29. v.). Um uppruna Hávamála leikur svo mikill vafi, að ekki er unnt að stað- hæfa, að hve miklu leyti þau hergmála útlendar lærdóms- hugmyndir um mannlega hegðun eða hve mikið af speki þeirra er af fornum norrænum rótum runnin. En ýtarleg rannsókn mun væntanlega leysa úr því vandamáli og um leið varpa ljósi á uppruna ýmissa hugmynda, sem eru sameiginlegar Hávamálum og íslendingasögum. Vísinda- legum athugunum á slíkum atriðum í fornum bókmennt- um okkar er enn svo skammt á veg komið, að hæpið er að geta sér til um niðurstöður. 16 Sbr. enska málsháttinn “The toung will cause beheading”, The Oxford Dictionary of English Proverbs. Third Edition, revised by F. P. Wilson (Oxford 1975), bls. 830, þar sem ýmis spakmæli önn- ur lúta að sama efni. Einnig skal minnt á málsháttinn “Many a man doth with his Tongue cut his own throat.” Sama rit, bls. 277.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136

x

Studia Islandica

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Studia Islandica
https://timarit.is/publication/1542

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.