Bibliotheca Arnamagnæana - 01.06.1960, Síða 285

269
Karl bio ok atti ser konu ok ecki bama. Karl var suo orikr, at hann atti
eigi meira i kui|kum kuisti enn eina ku. Hann sat i godu heradi, {»ar sem bædi
var innan landz byskups|stoll ok sæmilig klostr med ymissum lifnadi. Suo
gengr til efnis eitthuert festum vorrar fru | guds modur, at karl ferr til
messu ok heyrdi einn predicara tala fagrt af dyrd ok myskunn | drottningar-
innar, ok medal annarra greina setti hann suo fallin ord: »Vorrar frv sæmd
ok frialsleikr | er suo frabærr vordinn i kristni guds, sagdi hann, at huerr
madr sem med godfysi ter | einn hlut i hennar sæmd, hann tekr hundrat-
fallt aptr i mot.« pessa klosu | hugfestir karl med ser, ok J»ic|kir alluænlig til
savaxtar, kemr heim til kerlingar suo gladr sem olteiti. Hun spyrr: »Hui ert |
}»u suo gladr, karl minn, hefir J»u {»egit nockut?« »Ja«, sagdi hann, »{»egit, }»o
minna se; fe|braugd vantar nu eigi, Jraiat brodirinn sagdi suo i dag, at vor
frv er suo dreinglundut, at i mot | einu utlagi leggr hun hundratfallt. Nu
mattu sia, kerling min, hversu hagliga eru skipti | vid hana, Jjuiat meiri menn
munu vid pickia, ef vid eigum hvndrat kua enn ei|na. Ok J»ui er skiotr vegr,
at {»egar i dag skulu vid fa hamar ku ockarri ok skipta henni | i sundr fyrir
fatæka menn guds modur til lofs«. Suo gerir hann i stad, sækir kuna [, drepr
ok slatrar, skiptir sidan, suo at sidla vm kuelldit var alldri {»ar eptir, {»uiat
fa|tækum monnum var suo til visat, at karl matti aa einum degi veita sina
aleigu.
Huat | leingra, ...
Som vi ser, er det nært slektskap mellom de to tekstene. Inn-
holdet er det samme. De stemmer godt overens i ordvalg og set-
ningsbygning, i tempus, modus og ordstilling. De viktigste avvikene
er følgende: Til det allitererende ordparet frialsleikr ok frggsleikr i
AM. 657 a-b svarer sæmd ok frialsleikr i Mariu saga. Mens Mariu
saga s. 1050 1. 3 har pres. ind. er, finner vi på det tilsvarende sted i
AM. 657a-b pret. konj. veri. Linje 5 på s. 1050 i Mariu saga har
ordfølgen predikat-subjekt, mens predikatet står etter subjektet i
AM. 657a-b. Jfr. også ku ockarri i Mariu saga mot okkarri kv i
AM. 657a-b.
De mange likhetene mellom teksten i AM. 657 a-b og i Mariu
saga kunne gjøre det rimelig å slutte at AM. 657 a-b og den tapte
kodeks hadde denne legenden fra et felles forelegg. Naturligvis
kan det også tenkes at den ene skriver har skrevet av etter den
andre, enten direkte eller gjennom »mellomlegg«. Men da så lite av
teksten er bevart i AM. 657a-b, nytter det ikke å spekulere videre
over dette problemet.
Gering har i Isl. Æv. I s. XIII ff. gitt en kort beskrivelse av