Skírnir

Ukioqatigiit
Ataaseq assigiiaat ilaat

Skírnir - 01.09.2004, Qupperneq 75

Skírnir - 01.09.2004, Qupperneq 75
t hvað að ráði í skatta hít ina (Hart 1979: 77–98). En ljóst má þykja að skatt greið and inn er litlu bætt ari fyr ir vik ið. Hann er neydd ur til að færa fórn ir vilji hann kom ast hjá skatta á þján. Alan Haworth er sjálf sagt ekki sam mála mér um það; hann fer svip aða slóð og Hart. Haworth seg ir að tals verð ur mun ur sé á því að greiða skatta og þræla í Gúlag inu. Í því eymd ar bæli var föngum mis þyrmt, þeir voru lok að ir inni og þeir sultu í hel o.s.frv. Sam lík ing Nozicks er því ansi lang sótt en eins og við höf um séð er hann hneigð ur til langsóttra sam lík inga (Haworth 1994: 93). Jon ath an Wolf hegg ur í sama knérunn og Haworth. Hann seg ir með réttu að þó ekki sé djúp stað fest milli skött un ar og nauð ung ar vinnu þá sé ekki þar með sagt að skött un sé veru lega lík nauð ung ar vinnu. Það er ekki djúp stað fest milli manns og amöbu en eng um dytti í hug að segja að mað ur inn væri amaba eða að minnsta kosti mjög lík ur því kvik - indi (Wolf 1992: 128–129). Víkj um aft ur að Haworth og því sem hann seg ir um sam lík ing - ar. Hann bend ir á að sam lík ing ar Nozicks bygg ist á því að hann beini sjón um sín um að mjög sér tæk um þátt um fyr ir bæra og finni þar sam eig in leg ein kenni. Hann sjái eitt hvað sam merkt með tveim ur fyr irbær um X og Y, og held ur svo að sé stað hæf ing S sönn um Y þá hljóti hún líka að vera sönn um X. Sem sagt ef X er hund ur og Y líka og satt að X heiti Snati þá hlýt ur Y að heita Snati líka. Leið ist mönn um svona hót fyndni má nefna að Haworth hef - ur upp á fleira að bjóða en brand ara: Nozick seg ir að sé rétt að veita öll um heil brigð is þjón ustu eft ir þörf um þá hljóti slíkt hið sama að gilda um klipp ingu. En eng um heil vita manni dytti í hug að skikka rak ara til að klippa mann bara af því hár hans sé orð ið helst til sítt. Því hlýt ur að vera rangt að neyða lækna til að veita lækn is þjón ustu. Bæði lækn is þjón usta og starf rak ara eiga það sam eig in legt að vera virkn is hætt ir með inni byggð um mark mið - um. Þess vegna hljóti sömu lög mál að gilda fyr ir bæði (Nozick 1974: 233–234). En Haworth seg ir rétti lega hér sé kom in enn ein hæp in sam lík ing in. Nozick ein blíni á óhlut bund inn þátt lækn is - þjón ustu og rak ara iðn ar sem segja má þann sama (sá þátt ur er sú stað reynd að bæði fyr ir bær in hafa inni byggð mark mið). Rétt ara væri að gaum gæfa þá stað reynd að lækn is þjón usta er mönn um líf- að réttlæta lágmarksríki 359skírnir
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200
Qupperneq 201
Qupperneq 202
Qupperneq 203
Qupperneq 204
Qupperneq 205
Qupperneq 206
Qupperneq 207
Qupperneq 208
Qupperneq 209
Qupperneq 210
Qupperneq 211
Qupperneq 212

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.