Skírnir

Ukioqatigiit
Ataaseq assigiiaat ilaat

Skírnir - 01.09.2004, Qupperneq 100

Skírnir - 01.09.2004, Qupperneq 100
Hér kem ur enn fram sú hug mynd að Óð inn sé kom inn frá Ásíu og hafi flutt ljóða hátt og skáld skap með sér í Norð ur álfu og kennt mönn um á „sína tungu“. Hér er text inn raun ar tví ræð ur. Hægt væri að túlka hann svo að tung an hafi ver ið sú sem Norð ur álfu búar höfðu fyr ir og æs irn ir hafi kennt þeim að yrkja á hana. Hinn skiln ing ur inn er að það hafi ver ið tunga ásanna sem not uð var, og í ljósi þess sem Snorri seg ir er það eðli legri túlk un, sem sé að tung an hafi ver ið hluti af pakk an um ef svo má segja, þ.e. að þeir hafi haft tungu mál ið og snilld ina með sér og út breitt hana í Norð ur-Evr ópu. Hér er sem sé ver ið að stilla nor rænu upp sem jafn gildri lat ínu og grísku, og minn - ir það mjög á til burði húman ista sem Gott skálk Þór Jens son grein ir frá (2003) til að jafna nor rænu við lat ínu, grísku og hebr esku. Ann að sem lýt ur að stöðu tungu máls ins er ekki síð ur mik il - vægt, og það er sú stað reynd sem Guð rún Nor dal hef ur bent á (2001) að ís lensk ur kveð skap ur var met inn til jafns við lat nesk an og not að ur í skóla lær dómi. Ís lenska var því nýti legt sem mál í vís - ind um um leið og hinn inn lendi kveð skap ur var not að ur til að út - skýra list ir skáld skap ar ins, ekki síst hjá Ólafi hvíta skáldi í Þriðju mál fræði rit gerð inni, og auð vit að hjá Snorra sjálf um. Hvert var hið rétta form? Svo lit ið sé til spurn inga um form máls ins (sbr. hug mynd ir um corpus plann ing), hvað sé rétt eða rangt, þá má túlka orð ís lenskra mál fræð inga að fornu svo sem þeir hafi raun veru lega velt þessu fyr ir sér og kom ist að þeirri nið ur stöðu að skálda mál ið réði úr slit - um. Fræg eru orð Fyrsta mál fræð ings ins um að skáld séu höf und - ar allr ar rýni. Þeg ar rís álita mál um rit hátt vitn ar hann í kveð skap. Þetta jafn gild ir því að við mið um rangt eða rétt hafi ver ið skrá sett (kódífíser að, sbr. Haugen) í skáld skap. Og ís lensk ur skáld skap ur var, eins og á var minnst, not að ur sem kennslu efni í skóla starfi hjá Ólafi hvíta skáldi sem rak skóla í Staf holti í Borg ar firði, og vafa - laust gilti það sama um önn ur lær dóms set ur hér lend is. Ólaf ur tal - ar í rit gerð sinni um mun á réttu máli og röngu og ger ir grein ar - mun á því og bar barisma (sbr. einnig Sverri Tóm as son 1998). Og sí fellt er vitn að til kveð skap ar ins. kristján árnason384 skírnir
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200
Qupperneq 201
Qupperneq 202
Qupperneq 203
Qupperneq 204
Qupperneq 205
Qupperneq 206
Qupperneq 207
Qupperneq 208
Qupperneq 209
Qupperneq 210
Qupperneq 211
Qupperneq 212

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.