Skírnir

Ukioqatigiit
Ataaseq assigiiaat ilaat

Skírnir - 01.09.2004, Qupperneq 114

Skírnir - 01.09.2004, Qupperneq 114
hver með sín um hætti og við eig andi rétt læt ing um og út skýr ing - um. Höf und ur Lilju vitn ar til þess í 4. vísu kvæð is ins að „[f]yrri menn er fræð in kunnu“ hafi ort kon ung um sín um lof með „danskri tungu“ og tal ar um að sér beri enn frek ar „hrærð an dikt með ástar-orð um / alls vald anda kóngi að gjalda“. Og í 97. vísu felst af - sök un ar beiðni vegna forms ins, þar sem seg ir að „varð[i] mest til allra orða / und ir stað an sé rétt lig fund in, / eigi glögg þótt eddu regla / und an hljóti að víkja stund um“. Vissu lega tel ur höf und ur að mikil væg ast sé að skilja kristna kenn ingu, en virð ing in fyr ir hinni eldri skáld skap ar hefð er aug ljós, því ann ars hefði ekki ver ið þörf á þeim varnagla sem þarna er sleg inn. Hall grím ur Pét urs son seg ir í bréfi til Þor móð ar Torfa son ar 1671: „En hafi þeir gömlu Norsku um þetta diktað, og í sinni gam alli norsku upp skrif að, leið ist eg ekki til að trúa að þeir hafi öðr um tungu mál um þar inn bland að, svo sem nú ger um vær með skaða og niðr un vors ágæta og auð uga móð ur máls“ (til vitn un fen- g in frá Árna Böðv ars syni 1964:189–190). Hug sjón ir Lær dóms - lista fé lags ins voru að upp lýsa þjóð ina og gera fólki skilj an leg hin ýmsu fræði, og það var best gert með því að rita á ís lensku um efn - in og þess vegna voru búin til ný yrði sem mættu vera Ís lend ing um skilj an leg. Með róm an tík og sjálf stæð is bar áttu færð ist áhersl an yfir á al þýðu mál ið og bar átt una gegn dönsk um áhrif um og þjóð - ern is stefn an varð til. Á 20. öld held ur þetta áfram þar sem Guð - mund ur Finn boga son lof syng ur ís lensku fyr ir það hversu gagn sæ hún sé og skýr. Hér er á ferð inni svip uð hug sjón og hjá íð orða - mönn um á seinni hluta ald ar inn ar. Og allt til hins síð asta hef ur ís - lenskt mál rækt ar starf fyrst og fremst snú ist um að efla inn lend an orða forða og gera mál inu þar með kleift að takast á við nú tím ann, en í því felst „varð veisla og efl ing“ henn ar. Þetta eru í raun hug - sjón ir Lær dóms lista fé lags ins. Sem dæmi um það hvern ig nú tím inn lag ar sig að þess ari grunn - hug mynd, sem enn virð ist býsna sterk, má vitna til Ást ráðs Ey - steins son ar í er indi sem hann flutti á veg um Ís lenskr ar mál nefnd - ar á degi ís lenskr ar tungu 1997 þar sem fjall að var um þýð ing ar. Hann læt ur að vísu í ljós efa semd ir um „hrein leika“ ís lenskr ar menn ing ar og seg ir að það sé blekk ing að ís lensk þjóð sé „öfl ug kristján árnason398 skírnir
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200
Qupperneq 201
Qupperneq 202
Qupperneq 203
Qupperneq 204
Qupperneq 205
Qupperneq 206
Qupperneq 207
Qupperneq 208
Qupperneq 209
Qupperneq 210
Qupperneq 211
Qupperneq 212

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.