Skírnir

Ukioqatigiit
Ataaseq assigiiaat ilaat

Skírnir - 01.09.2004, Qupperneq 187

Skírnir - 01.09.2004, Qupperneq 187
ljós mynda verk Sig urð ar, Rendez-vous frá 1976. Þar sjá um við Sig urð standa í holu, sem hann hef ur graf ið nið ur í grasi vaxna sléttu, sem teyg ir sig út að jafn slétt um sjón deild ar hring. Sig urð ur stend ur með skóflu í hönd fulla af mold, hálf ur ofan í hol unni þannig að höf uð hans ber við him in rétt ofan sjón deild ar hrings ins. Hann horf ir á mold ar haug inn sem hann hef ur mok að upp, og á milli höf uðs ins og hrúg unn ar er lögð mæli - stika sem sýn ir lá rétta stöðu og jafna hæð höf uðs ins og haugs ins mið að við sjón deild ar hring inn. Lík am inn stað fær ir sig hér í rým inu með vilja bundn um verkn aði þar sem skófl an verð ur mynd tækn inn ar sem eins kon ar fram leng ing á lík ama og ásetn ingi manns ins. Mað ur inn skil grein ir hér rými sitt og um hverfi með lík am an um, tækn inni og ásetn ingi sín um og hef ur að þessu leyti sér - stöðu mið að við dýr in (sem laga sig að nátt úr unni en skil greina hana ekki) eða mið að við dauða hluti, sem eru án ásetn ings og því án við miðs. Í myn- d inni er mæli stik an það við mið sem teng ir lík amann, ásetn ing inn, verkn - að inn og rým ið sam an með tákn ræn um hætti. Ásetn ing ur inn verð ur til í gagn virku sam bandi lík am ans og um hverf is ins. Hann kem ur ekki frá ein - hverri sál sem á sér tíma bundna við dvöl í hylki lík am ans, eins og okk ur hef ur ver ið kennt allt frá dög um Platons, held ur verð ur hann til í því gag- n virka og spennu þrungna sam bandi lík am ans og um hverf is ins sem við get um kall að vit und og ásetn ing. Sú stað reynd að dýpt hol unn ar í mynd - inni og hæð haugs ins mæt ast í belt is stað Sig urð ar und ir strik ar ein ung is hlut verk ver unn ar í lík am an um sem mæli kvarða þess rým is sem hann fyl- l ir með ver und sinni. Sjón deild ar hring ur inn Sjón deild ar hring ur inn hef ur greini lega ver ið Sig urði áleit ið myndefni í ljós mynda verk un um. Á átt unda ára tugn um bjó hann í Hollandi þar sem lands lag er flatt, enda lá rétt ur sjón deild ar hring ur slétt unn ar og hafflat ar - ins sígilt þema í hinni miklu hefð hol lenskr ar lands lags list ar. Sú hefð byg- g ir fyrst og fremst á eft ir lík ingu í nafni lýsandi raun sæ is er lít ur á hið ytra rými sem fyr ir fram gefna stað reynd óháða ver unni. Ekki er frá leitt að ímynda sér að þessi tengsl Sig urð ar við hol lenska nátt úru og list hefð hafi sett mark sitt á verk hans, en hitt er jafn ljóst að sá sjón deild ar hring ur sem hann styðst við gegn ir ekki lýsandi hlut verki sam kvæmt hinni lýsandi raun sæ is hefð, held ur gegn ir hann því hlut verki að túlka þá gagn virku spennu sem lík am leg vera manns ins og ásetn ing ur fram kalla í rým inu. Mynd in Stu dy for horizon frá 1975 er dæmi gerð fyr ir þetta, en þar hef ur náttúran, tungumálið, líkaminn og … 471skírnir
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200
Qupperneq 201
Qupperneq 202
Qupperneq 203
Qupperneq 204
Qupperneq 205
Qupperneq 206
Qupperneq 207
Qupperneq 208
Qupperneq 209
Qupperneq 210
Qupperneq 211
Qupperneq 212

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.