Saga


Saga - 2009, Qupperneq 60

Saga - 2009, Qupperneq 60
sinni smánarlegu lygitungu til minnilegrar smánar og fyrirlitningar“. Jón var einnig dæmdur til að kagstrýkjast og var það gert svo ræki- lega að hann lét lífið. Refsingin skyldi verða öðrum til viðvörunar en 15 árum síðar var annar maður, Jón Hreggviðsson, einnig fund- inn sekur um að hafa haft uppi smánarorð um konung og skyldi hann líða „stórkostlega húðlátsrefsingu“.16 ekki beið hann þó bana af því. konungsvaldið hafði eflst enn frekar þegar einveldi komst á í Danmörku árið 1660 og tveimur árum síðar á Íslandi. Um leið fyrir- skipaði hinn nýi einvaldskonungur Friðrik III að lögin í Danaveldi, sem voru um margt á reiki og ólík eftir landshlutum, skyldu end- urskoðuð og samræmd. Árið 1683, í valdatíð kristjáns V, urðu því til Dönsku lög sem svo voru nefnd, ný lögbók fyrir danska hluta kon- ungdæmisins. Árið 1687 tók keimlík lögbók — Norsku lög — gildi í Noregi og ári síðar bauð konungur biskupum og lögmönnum á Ís landi að semja einnig nýja lögbók fyrir Ísland. Drög voru samin en þar við sat og þrátt fyrir fleiri tilmæli frá kaupmannahöfn fram eftir átjándu öld fór svo að „Íslensku lög“, ef svo má segja, urðu aldrei til.17 Í raun ríkti því glundroði og óvissa um það hvaða lög væru í gildi á Íslandi. Frá upphafi 18. aldar mátti finna mörg tilvik þess að dæmt væri eftir Norsku lögum hérlendis þó að Jónsbók ætti enn að heita lögbók Íslendinga. Þar að auki hafði lengi verið óljóst hvaða lagaboð sem sett höfðu verið í Danmörku giltu einnig hér á landi. Frá árinu 1732 voru ýmsir kaflar Dönsku og Norsku laga svo lögfestir á Ís landi með sérstökum tilskipunum.18 Landráðabálkur þeirra var ítarlegur. Hann var að finna í fjórða kafla sjöttu bókar þeirra og grimm viður- lög voru við því að reyna að steypa konungi af stóli, myrða hann eða fjölskyldu hans, smána þau eða móðga: „Hver sem lastar kónginn eður drottninguna þeim til niðrunar, eður sækir eftir þeirra eður þeirra barna lífi, hafi fyrirgjört æru, lífi og góssi; hans hægri hönd verði honum lifandi afhöggvin, líkaminn sundurpartaður og lagður á hjól og steglur, og höfuðið ásamt með hendinni setjast upp á stjaka.“19 guðni th. jóhannesson60 16 Sama heimild, bls. 419–420 og 429–430. 17 Sjá t.d. Páll Sigurðsson, Lagaslóðir. Greinar um lög og rétt (Reykjavík: Háskólaútgáfan 2005), bls. 401–405. 18 Sjá t.d. sömu heimild, bls. 408–413. 19 Kongs Christians Þess Fimta Norsku Løg: a Islensku Utløgd (Hrappsey 1779), d. 663–664. Sjá einnig Ditlev Tamm, „Majestætsforbrydelsen i Danske Lov“. Danske og Norske Lov i 300 år. Ritstj. Ditlev Tamm (kaupmannahöfn: Jurist- og Økonom - forbundet 1983), bls. 641–675. Saga haust 2009 UMBROT NOTA-1_Saga haust 2004 - NOTA 25.11.2009 12:44 Page 60
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200
Qupperneq 201
Qupperneq 202
Qupperneq 203
Qupperneq 204
Qupperneq 205
Qupperneq 206
Qupperneq 207
Qupperneq 208
Qupperneq 209
Qupperneq 210
Qupperneq 211
Qupperneq 212
Qupperneq 213
Qupperneq 214
Qupperneq 215
Qupperneq 216
Qupperneq 217
Qupperneq 218
Qupperneq 219
Qupperneq 220
Qupperneq 221
Qupperneq 222
Qupperneq 223
Qupperneq 224
Qupperneq 225
Qupperneq 226
Qupperneq 227
Qupperneq 228
Qupperneq 229
Qupperneq 230
Qupperneq 231
Qupperneq 232
Qupperneq 233
Qupperneq 234
Qupperneq 235
Qupperneq 236
Qupperneq 237
Qupperneq 238
Qupperneq 239
Qupperneq 240
Qupperneq 241
Qupperneq 242
Qupperneq 243
Qupperneq 244
Qupperneq 245
Qupperneq 246
Qupperneq 247
Qupperneq 248

x

Saga

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Saga
https://timarit.is/publication/775

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.