Studia Islandica - 01.06.1981, Qupperneq 39

Studia Islandica - 01.06.1981, Qupperneq 39
37 varar“. Málsháttakvœði (19. v.) hefur setninguna „Trautt kalla’k þann valda er varar.“ Fyrirmyndin gæti verið Publilius (1934), 620: Quamvis acerbus qui monet nulli nocet. „Sá sem vamar, þótt beizk- ur sé, grandar engurn." 2. Einarr kvað sér eigi mundu svá mein gefit at ríða þeim hesti einum, er honum var bannat, ef þó væri mgrg pnnur til. Þótt hér sé ekki um orðskvið að ræða, bendir bygging setningarinnar til þess, að hér liggi spakmæli til grund- vallar. Andstæðan milli eins hests, sem er ekki leyfður, og margra hrossa, sem eru leyfð, gefrn- sterkan grun, að hér sé um að ræða útlendan lærdóm. Það mein, sem Einar kveður sér ekki vera geíið, er að girnast forboðna hluti, en viðvaranir við slíku em alktmnar í klassískum og kristnum ritum. Sá orðskviður hjá Publiliusi (1934), 438, sem hér gæti átt við, hljóðar á þessa lund: Nihil magis amat cupiditas quam quod non licet. „Gimdin elskar ekk- ert meir en það sem ekki er leyft.“ Hér má einnig minna á spakmæli hjá Chaucer (The Prologe of the Wyves Tale of Bathe, I 519): „Forbede us thyng, and that desiren we.“ Nú má skjóta þvi að til afsökunar á þessari tilvitnun, að ýmis spakmæli í fornum bókmenntum okkar em kunn af verkum Chaucers, Shakespeares og annarra höfunda. Skýr- ingin á þessu er ofureinföld: Hrafnkels saga er rituð af manni, sem mun hafa lesið sömu bækur og útlendir höf- undar, þótt síðar væm uppi, og allir sækja þeir spakmæli í sömu ritin, sem em því sameiginlegar fyrirmyndir. Orðs- kviðir Publiliusar og latnesk fyrirmynd Hugsvinnsmála em prýðileg dæmi um langlífi klassískra verka í evrópsk- um skólum. — Um önnur latnesk spakmæli sem geta um girnd á forboðnum hlutum, sjá Smith, Shakespeare’s Proverb Lore, hls. 39, og rit sem þar er vitnað til. Sbr. einnig Siðfrœði Hrafnkels sögu, bls. 30-33.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136

x

Studia Islandica

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Studia Islandica
https://timarit.is/publication/1542

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.