Úrval - 01.12.1961, Qupperneq 101

Úrval - 01.12.1961, Qupperneq 101
SKOTTULÆKNINGA U 109 Á sjúkdóma var litiS sem refs- ingu reiðra guða; sérhvaS það, sem gat bægt slíku böli frá, var vissulega tilbeiðsluvert. Fyrir fáeinum kynslóCum skildi mað- urinn lítið í sjúkdómum ag or- sökum þeirra. ASgerSir hlutu því aS vera gerSar eftir happa- og glapa aSferð, en nokkur hluti sjúklinganna fékk aftur heilsuna. Nú orSiS vitum viS, aS margir sjúkdómar eru sjálf-takmarkaSir og aS aSgerðir flýta aSeins fyrir bata og draga úr óþægindum fremur en aS lækna sjúkdóminn. En frumstæSir menn settu sér- hvern bata í samband við aS- gerSina, sem á undan fór, og þessi misskilningur er enn al- gengur. Bati, sem kemur eftir notkun algerlega gagnslauss lyfs, er blekkjandi, einkum sam- fara sterkri óskhyggju. Önnur ástæða fyrir trúnni á alþýðulækningar er sú, að þær hafa reynzt vel í sumum tilfell- um, — dígítalis við „vatnssýki“, sem stafar af hjartaveilu, kinin við malaríu, ávaxtasafi til að varna skyrbjúg, kúabólusetning sem vörn við bólusótt. SálfræSileg atriði eru einnig mikilvæg. Ef til vill er ekkert afl meira sannfærandi um gagn- semi alþýðulækninga, en hin ákafa ósk sjúklinga um að fá bata. Óskhyggjan litar aliar hugs- anir þeirra, svo að þegar þeim batnar, þakka þeir það hverjum þeim tilverknaði, sem þeir telja hafa fært þeim batann. Þessi ósk nær einnig til lækna, svo að þegar verið er að reyna nútíma-, vísindalegar tilgátur, er talið nauðsynlegt að nota „tvi- blinda“-aðferð, þannig að hvorki sjúklingur né læknir viti, hvaða lyf er gefið, svo að það geti ekki haft áhrif á árangurinn. SálfræSi verkar einnig á gagn- stæðan hátt. Sefasjúklingar, sem „njóta“ þess að vera heilsulitlir, eru sífellt í leit að nýjum hress- ingarlyfjum og nýjum læknis- ráðum og hvort um sig jafnóð- um talið hin eina sanna og lang- þráða allra meina bót. Þeir reyna því hvert lyfið af öðru og hvern lækninn af öðrum og hafa mikla ánægju af hverju nýju æv- intýri, meðan það endist. Hunang læknar þig ekki. Alþýðulækningarnar stuðla að sjálfsblekkingu. Þetta á einkum við um suma króníska sjúkdóma, sem engin örugg lækning er til við, enn sem komið er. Sjúkl- ingar með liðagigt, lömun af slagi eða meiðsli, æðakölkun, heilalömun, parklnsonsýki, skaða að likindum aðeins peningaveski sitt, þegar þeir grípa til meðala
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192

x

Úrval

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Úrval
https://timarit.is/publication/1841

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.