Úrval - 01.12.1961, Qupperneq 143

Úrval - 01.12.1961, Qupperneq 143
BORGIR Á HAFSBOTNI 151 fornleifarannsóknir neSan sjáv- ar. Veggir rómverska hússins fundnir. Sjálfboðaliðar dr. Beaucaires við uppgröft borgarinnar voru ]iegar þaulvanir við fornleifa- störf á landi. Þeir mældu svæði, er náðu frá tíu til 500 metra frá ströndinni. Voru þar viða fen og dýpi frá þrem til 15 feta. Fyrsta verkefni þeirra félaga var að ná burt efsta sandlaginu. undir þvi fundu þeir lag af þétt- um leir, um það bil 30 þuml- unga á þykkt. Og loks fundu þeir svo rómverskt hús sér til mikillar ánægju. Þetta var langt frá því að vera auðvelt verkefni. Hakar og rekur voru notuð undir Sjávarmáli. Ryðja varð úr vegi geysimiklu af sandi, möl og leir. Margir rúmmetrar af jarðvegi voru síaðir, til þess að fram kæmi hver smáhlutur, sem ann- ars hefði farið forgörðum. Inn- an við hálfhrunda veggi hins rómverska húss kom fram í dagsljósið heimilisaltari um- kringt leirlömpum. Leirinn hafði varðveitt hvert smáatriði. Meðal þess, sem fannst, voru ýmis búsáhöld, svo sem drykkj- arkrúsir og ostamót. Þessir hlutir eru nú til sýnis i litlu safni í Fos. Nákvæm rannsókn á þeim gaf skýra mynd af heimilislífi i róm- verskri nýlendu. Þarna hafði sjórinn varðveitt tímabil sög- unnar, sem landið hafði löngu týnt. Sagan af Port Rogal. Ef við bregðum okkur vestur um haf, komum við að helztu höfn eyjarinnar Jamaícu í Vest- ur-Indíum, sem verið hefur eign Breta frá þvi 1655. Á sautjándu öld hafði Port Royal orð fyrir að vera illræmdasta borg ver- aldar. íbúarnir voru af ýmsu bergi brotnir, en áttu þó eitt sameiginlegt: Þeir höfðu næst- um allir flúið réttvísina. Port Royal var ekki aðeins miðstöð þrælasölu, heldur var þar einnig öruggt hæli sjóræn- ingja og annarra þorpara. Hún stóð á hátindi frægðar sinnar á tímum sjóræningjans Henry Morgans. Hann notaði hina á- gætu höfn og vel víggirta strönd- ina sem aðsetur sitt, og þaðan fór hann í ránsferðir sínar til spánskra borga um allt Karíba- haf. Þrátt fyrir fagurt umhverfi var Port Royal skítug og ljót borg. Hún var eingöngu byggð á sendinni landspildu, sem gekk í sjó fram. Jafnvel tveggja til fjögurra hæða múrsteinsbygg- ingar, sem mynduðu miðborg-
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192

x

Úrval

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Úrval
https://timarit.is/publication/1841

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.