Hlín - 01.01.1961, Qupperneq 13
Hlin
11
lega var það gott í fuglaketsúpur, nýtt, svoleiðis man jeg
best eftir því.
Sölin voru tekin uni mitt sumar eða rjett fyrir sláttinn,
hefur líklega verið bestur tími til að taka þau þá. Þau
voru þurkuð og geymd á þurrum stað. Þau voru þvegin
jafnóðum og þau voru soðin. Síðan gerður úr þeim þykk-
ur grautur og hnoðað rnjöl upp í, og þóttu það ágæt
brauð. — Það voru líka búnir til grautar úr þeim og haft
mjöl saman við, en þeir þóttu ekki góðir. — Jeg lieyrði
ekki talað um aðrar ætijurtir frá sjónum, en söl og skarfa-
kál.
Stefdn frd Hvitadal, skáld, Saurbce i Dalasýslu, segir: —
Sölin þvegin í vatni í Breiðafjarðareyjum, þess þarf ekki í
Saurbænum, vatnið rennur um fjöruna. Stefán minnist
á sölvafjörutoll, gömul ummæli. — Lögfest sölvafjaran,
stendur þar (Holti í Saurbæ).
Theódóra Sveinsdóttir, merkur matreiðslukennari i
Reykfavík, segir svo frá: — Jeg var að matbúa með stúlk-
um mínum handa mörgurn gestum uppi í sveit, og við
urðum uppiskroppa með spínat. — Vissum ekki hvað við
áttum að gera. — Jeg fór þá út og sótti njóla. — Þetta þótti
ágætt, betra en spinat. — Fáir þektu þetta. — þá hrópar
einhver: „Þetta er þá bara njóli! “
Bjarni Jónsson, frá Unnarholti, bankastjóri á Akureyri,
kunni vísu eftir Eirík, dannebrogsmann, Vigfússon, á
Reykjum á Skeiðum, sem fór með dætur sínar að grafa
rætur á góuþrælnum. Hún er svona:
„Á góuþrælinn gekk jeg fyrst að gfafa rætur,
út með mínar allar dætur,
óspjallaðar heimasætur."
Eiríkur var tengdafaðir Ófeigs ríka á Fjalli á Skeiðum.
Þórunn Bjarnadóttir, prestskona i Vigur, mælir mjög
með gallinu, bæði fiskgallinu, sem æfinlega var sprengt,
jafnóðum, til að þvo sjóvettlingana úr, einnig til annara
þvotta, en sjerstaklega að hafa það við bruna, handhægt.