Tímarit Máls og menningar


Tímarit Máls og menningar - 01.01.1988, Qupperneq 111

Tímarit Máls og menningar - 01.01.1988, Qupperneq 111
Að vera tvíkynja og deyja aldrei - viðtal við frönsku skáldkonuna Daniéle Sallenave Daniéle Sallenave er eflaust sú kona í rithöfundastétt sem einna mesta athygli hefur vakið í Frakklandi á undanförnum árum. Hún fæddist árið 1940 í borginni Angers í Frakklandi norðvestanverðu. Að loknu stúdentsprófi fór hún að lesa bókmenntir við Parísarháskóla, en við þann sama skóla hefur hún kennt um árabil. Sérgrein hennar í kennslunni eru rannsóknir á því hvernig ljósmyndir og kvikmyndir hafa breytt skáldsagnaskrifum á þessari öld. Skáldkonan Daniéle Sallenave vakti fyrst athygli almennings árið 1980, þegar henni voru veitt hin svonefndu Renaudot bókmenntaverðlaun fyrir skáldsögu sína Gúbbíóhlidin (Les Portes de Gubbio). Hún hafði þegar þetta var sent frá sér tvær skáldsögur Rústalandslag með persónum (Paysage de ruines avec personnages) og Amsterdamferðin eða samtalsreglumar (le Voyage d’Amsterdam ou les régles de la conversation). Frá því árið 1980 hefur Sallenave sent frá sér þrjú verk. Smásagnasafnið Kalsavor (Un printemps froid, 1983), skáldsöguna Skuggi af lífi (La Vie Fantöme, 1986) og loks leikritið Hjónaspjall (Conversations conjugales, 1987). Fjögur síðast nefndu verkin hafa verið þýdd eða er verið að þýða á ýmis mál, m. a. ensku og sænsku. Smásagan Kalsavor sem tekin er úr samnefndu smásagnasafni er fyrsta verk Sallenave sem birtist á prenti á Islandi. Sallenave hefur undanfarin ár verið ötul við að kynna erlendar bókmenntir fyrir löndum sínum, Frökkum. Hún hefur talsvert þýtt úr ítölsku, m. a. verk eftir Calvino, Calasson, Pasolini og Pirandello. Auk þess hefur hún í blaða- og tímaritsgreinum vakið athygli á bókmenntum annarra heimshluta, t. d. bókmenntum Brasilíu. Daniéle Sallenave er einnig þekkt fyrir að fara ótroðnar slóðir í ýmsum málum og fyrir að segja skoðanir sínar umbúðalaust eins og fram kemur í viðtalinu sem hér fer á eftir. Friðrik Rafnsson: Við skulum byrja á því að staðsetja þig innan franskrar bókmenntahefðar. Gagnrýnandinn Bertrand Poirot-Delpech skilgreindi verk þín nýlega á eftirfarandi hátt: „Þau einkennast af nýrri tegund hrein- skilni sem er nátengd kvennabókmenntum, en Sallenave leitast um leið við að dæla endurnýjaðri merkingu í orð hversdagsins.“ I framhaldi af þessum orðum segir hann þig vera sporgöngumanneskju Sarraute og Duras. Hvað finnst þér um þessi orð hans? Daniéle Sallenave: Mér er að sjálfsögðu mikill heiður að því að vera líkt 101
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148

x

Tímarit Máls og menningar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Tímarit Máls og menningar
https://timarit.is/publication/1109

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.