Skírnir

Ukioqatigiit
Ataaseq assigiiaat ilaat

Skírnir - 01.09.2004, Qupperneq 14

Skírnir - 01.09.2004, Qupperneq 14
andi sem hvar vetna fylgdi í kjöl far ið á húman ism an um, forn - mennta stefnu end ur reisn ar inn ar. Húman ist ar litu ekki að eins að - dá un ar aug um til hinn ar fornu grísk-róm versku menn ing ar sem þeir sóttu inn blást ur í með ýmsu móti, held ur vakn aði einnig áhugi með þeim til að kom ast að kjarna hluta og frum heim ild um, ad fontes, eins og þeir nefndu það. Til að ná sett um mark mið um var grísku kunn átta nauð syn leg og gilti það jafnt um texta margra heið inna höf unda svo og Nýja testa ment ið. Eins og þeg ar hef ur fram kom ið var mennt un ar kafli kirkju - skip an ar Krist jáns kon ungs III mjög í anda hins mikla húman ista og grísku manns Phil ipps Melancht hons. Því skal eng an furða að í kirkju ord ín ants í unni er einnig minnst á grísku kennslu og seg ir svo í ís lenskri þýð ingu henn ar: Su hin fimta lect i an ma wera fyr ir þeim sem nu eru wel for sokt er j lati jn - unne og maunn um wir dast til godz næm is komner wera suo þeir kunne bædi ad tala og skrifa goda lati jnu fyr ir þess um mäa skola meist ar inn wel lesa nockud þad sem þi en ar til wnd er staudu j girsku [þannig] tungumale. Enn þo suo ad af þessu werdi ein gin talm an nie for som an äa lati jnu mal - inu þui þeirra mein ing er raung og oli jd an lig sem wil ia ad skola baurn in skuli læra girsku [þannig] oc hebr esku fyr enn þau hafa wel jd kat sig j lati- jn unni.20 Af þessu má ljóst vera að í kirkju skip an inni voru ákvæði sem heim il uðu grísku kennslu til handa þeim nem end um sem komn ir voru að loka prófi og náð höfðu full nægj andi valdi á lat ín unni. Hins veg ar var greini lega ekki ætl ast til að gríska væri þar kennd al mennt og let ur reglu gerð in í raun frek ar en hvet ur til grísku - kennslu. Finn ur Jóns son (1704–1789) bisk up seg ir í kirkju sögu sinni þar sem hann fjall ar um náms efni í lat ínu skól un um í ís lenskri þýð ingu: „Menn fengu ekki bragð af grísku fyrr en um 1600 eða und ir lok þessa tíma bils“, þ.e. 1550–1630.21 Orða lag höf und ar er mjög óljóst og bend ir til þess að hann hafi hvorki vit að ná kvæm - lega hvenær grísku kennsla hófst við lat ínu skól ana né hversu skip- sigurður pétursson298 skírnir 20 Dipl. Isl. X, 95, bls. 216. 21 Finn ur Jóns son 1775: 187: Sed Græcæ ling væ gust us, non pri usqvam circa annum 1600 aut sub finem hujus Per iodi in trod uct us fuit.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200
Qupperneq 201
Qupperneq 202
Qupperneq 203
Qupperneq 204
Qupperneq 205
Qupperneq 206
Qupperneq 207
Qupperneq 208
Qupperneq 209
Qupperneq 210
Qupperneq 211
Qupperneq 212

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.