Skírnir

Ukioqatigiit
Ataaseq assigiiaat ilaat

Skírnir - 01.09.2004, Qupperneq 16

Skírnir - 01.09.2004, Qupperneq 16
manna höfn. Sem bisk up reyndi hann eft ir megni að koma námi í skól an um í Skál holti á æðra stig og því er ekki ólík legt að hon um hafi ver ið um hug að um að bestu náms menn irn ir að minnsta kosti kynnt ust grísku, þeg ar rétt ur tími væri kom inn. Laust fyr ir miðja öld ina bætt ist góð ur liðs mað ur í hóp grísku lærðra manna hér á Ís - landi. Það var Páll Björns son (1621–1706) í Sel ár dal og fór mik ið orð af grísku kunn áttu hans, og svo góð ur kenn ari þótti hann að mörg um efni leg um stúd ent um var kom ið til náms hjá hon um. Vit að er að frændi Páls, Arn grím ur Vídalín (um 1667–1704), stun- d aði nám hjá hon um áður en hann og bróð ir hans Jón Vídalín (1666–1720) héldu utan til há skóla náms í Kaup manna höfn haust - ið 1687. Báð ir urðu þeir bræð urn ir þekkt ir að grísku lær dómi sem þeir með al ann ars sýndu við út gáfu dispúta tíu einn ar sem Arn - grím ur varði 23. maí 1688 við há skól ann í Kaup manna höfn.23 Dispúta tía þessi er mál fræði legs eðl is og fjall ar bæði um grísku og hebr esku. Vitn ar höf und ur oft í grísku. Þetta var fyrsta há skóla rit - gerð Arn gríms sem prent uð var og hafði hann þá að eins stund að nám í tvö miss eri í Kaup manna höfn. Dispúta tíu þess ari fylgdi átta ljóð lína heilla óska kvæði á grísku, sem Jón bróð ir hans hafði ort, og er því ljóst að báð ir byggðu þeir á góð um grísku grunni þeg ar þeir komu frá Ís landi. Á þess um árum virð ast hafa ver ið mikl ir efn is menn ís lensk ir við nám í Kaup manna höfn, og gátu að minnsta kost ir tveir til við bót ar sér orð fyr ir grísku lær dóm, þeir Eyjólf ur Jóns son (1670–1745), síð ar prest ur á Völl um, og Torfi Páls son (um 1673–1712), síð ar skips prest ur, sem með al ann ars orti erfiljóð á grísku um skóla bróð ur sinn lát inn Vig fús Jóns son Thor laci us (1676–94) sem prent að var í Kaup mann höfn árið 1695.24 Ljóst er því að laust fyr ir alda mót in 1700 voru til ís lensk ir stúd ent ar sem höfðu náð það góð um tök um á grísku máli að þeir gátu lát ið að sér kveða í hópi grísku lærðra mennta manna í Kaup manna höfn og að þeir voru þess megn ug ir að til einka sér til fulls hinn forna gríska menn ing ar arf. sigurður pétursson300 skírnir 23 Diss erta tio Hebr æo-Græco-Philolog ica 1688. 24 Sig urð ur Pét urs son 1998d.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200
Qupperneq 201
Qupperneq 202
Qupperneq 203
Qupperneq 204
Qupperneq 205
Qupperneq 206
Qupperneq 207
Qupperneq 208
Qupperneq 209
Qupperneq 210
Qupperneq 211
Qupperneq 212

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.