Skírnir

Ukioqatigiit
Ataaseq assigiiaat ilaat

Skírnir - 01.09.2004, Qupperneq 27

Skírnir - 01.09.2004, Qupperneq 27
hrinda í fram kvæmd á langri ævi þótt óvíst sé að hann hafi nýtt sér hol lensku kunn áttu sína með bein um hætti hér á landi. Vit að er að Árni Magn ús son (1663–1730) var vel mælt ur á frönsku, en hann dvald ist eins og kunn ugt er lengst af í Kaup - manna höfn og því er harla ólík legt að hans frönsku kunn átta hafi haft bein áhrif á Ís landi. Jón Þor kels son Thork illi us (1697–1759) seg ir frá því í riti sínu Speci men Is landi ae Non-Bar barae, sem samið var á 18. öld, að áð ur nefnd ur Ólaf ur Halls son í Grímstung - um sé sagð ur hafa þýtt rit ið Medita tiones Mort is eft ir Jean de Serres (1540–98) úr frönsku, en sjálf ur get ur Jón þess ekki hvort hann telji það trú legt.51 Hins veg ar ber okk ur að hafa í huga að Ólaf ur hafði víða stund að nám, með al ann ars svo sunn ar lega sem í Jena, svo að vera kann að hér sé rétt með far ið. Ann ar átj ándu - ald ar mað ur, Jón Ólafs son (1705–79) úr Grunna vík, hef ur lát ið eft - ir sig verð mæta heim ild um konu sem fædd var seint á 17. öld sem virð ist hafa haft mik inn áhuga á tungu mál um. Í við bót að bók - mennta sögu sinni seg ir hann um Krist ínu Magn ús dótt ur (um 1680–á lífi 1711) frá Vig ur: Christ in kunne ei ein asta vel ad skrifa og styla, helld ur og at giöra Jnn legg i mala sokn um. Var miked lag enn a yms an boka frod leik, og sier i lage a sprok hinna Dönsku og Þydsku, og mig riett minn er, ad eg heyrt hafe, nockud i Eng elsku, Hol lend sku, Spönsku og Byscaisku. Þa komu og þær þi oder miked i þeirre tid a Vest fiör d ur.52 Krist ín sem var niðji Egg erts Hann es son ar, Magn ús ar prúða, Guð brands bisk ups Þor láks son ar og Odds Ein ars son ar bisk ups hef ur greini lega ekki ver ið neinn ætt leri og kunn að vel að nýta sér bók hneigð ætt menna sinna svo og ytri að stæð ur. Þeg ar Jón úr Grunna vík tal ar um Biscaisku, á hann áreið an lega við basknesku og styðja frá sögn hans þrjú varð veitt basknesk-ís lensk orða söfn frá 17. öld, sem lík lega hafa öll orð ið til á Vest fjörð um, heima slóð - um Krist ín ar, en þang að sóttu á þeim tíma mik ið basknesk ir hval - veiði menn. Eitt orða safn ið kann að hafa ver ið í eigu Helgu Jóns - erlend tungumál á íslandi… 311skírnir 51 GKS 2872 4to, 173–82. 52 Add. 3 fol. 154–60.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200
Qupperneq 201
Qupperneq 202
Qupperneq 203
Qupperneq 204
Qupperneq 205
Qupperneq 206
Qupperneq 207
Qupperneq 208
Qupperneq 209
Qupperneq 210
Qupperneq 211
Qupperneq 212

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.