Skírnir

Ukioqatigiit
Ataaseq assigiiaat ilaat

Skírnir - 01.09.2004, Qupperneq 69

Skírnir - 01.09.2004, Qupperneq 69
snú inn þrælk un að vilja lág marks ríki. Skipti rík ið sér af því hvern - ig menn ráð stafa fjár mun um sín um bann ar það í raun „kap ít al ísk“ sam skipti lög ráða manna. Rík ið beit ir of beldi reyni það að breyta þeirri dreif ingu sem hlaust af því að all ir vildu hlusta á söngva seið Bjark ar. Tekju dreif ing in var jú af leið ing af frjálsu vali manna og þetta val skerti ekki frelsi ann arra (sbr. Nozick 1974: 160–164). Grein ing Nozicks er firna skörp en veil urn ar marg ar. Í einn stað er senni legt að mest allt fé þeirra sem borga sig inn á tón leik - ana sé illa feng ið sam kvæmt for múl um Nozicks. Ástæð an er ein - fald lega sú að eng in tekju dreif ing í ver öld inni hef ur far ið fram eftir þess um for múl um. Mun um mein leg ör lög Gumma, Sigga, þjófs ins og lista manns ins; eng inn þeirra átti til kall til tí kalls ins. Svip að gild ir um miða kaup end urna, a.m.k. marga hverja. Þeir eru kannski rík is starfs menn sem lifa á skatt greið end um eða erf ingj ar fyr ir tækja sem hafa matað krók inn vegna rík is stuðn ings. Þeir gætu líka ver ið kaup menn sem óaf vit andi hafa þjófa að við skipta - vin um eða af kom end ur fólks sem rændu landi af frum byggj um o.s.frv. Séu Banda rík in land sem ein fald lega var stolið af frum - byggj um þá er hver ein asta eign og all ar tekj ur Banda ríkja manna illa fengn ar. Sama er upp á ten ingn um ef auð ur vest rænna ríkja á sér ræt ur í ný lenduráni fyrri tíma. Nozick við ur kenndi fús lega að tekju- og eigna dreif ing hefði hing að til tæp ast ver ið rétt lát. Hann bætti við í hálf kær ingi að vart væri rétt að koma á sós í al isma til að refsa okk ur fyr ir synd ir okk - ar. Svo langt mega menn ekki ganga er þeir beita reisn arreglunni (Nozick 1974: 231). Á venju legu máli þýð ir brand ari Nozicks að ekki sé rétt að þjóð nýta eig ur manna og dreifa þeim svo í anda lág - marks rík is ins. Nozick skildi nefni lega að eina leið in til að koma á „rétt látri“ tekju dreif ingu væri að stokka öll spilin upp á nýtt, taka með valdi „illa feng ið“ fé af hart nær öllu mann kyni. Ekki að eins myndi slíkt kerfi leiða til al ræð is, það er held ur ekki nokk ur lif - andi leið að graf ast fyr ir um upp haf allra tekna og eigna. Lausn hans er milli bils skip an sem búi í haginn fyr ir frjálst og rétt látt sam fé lag. Senni legt er að hin ir verst stæðu hafi frem ur ver ið fórn - ar lömb þjófn að ar en aðr ir. Því væri lík lega rétt að hygla þeim í milli bils skip an inni.10 Ljóst er að rík ið yrði tals vert um svifa mik ið að réttlæta lágmarksríki 353skírnir
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200
Qupperneq 201
Qupperneq 202
Qupperneq 203
Qupperneq 204
Qupperneq 205
Qupperneq 206
Qupperneq 207
Qupperneq 208
Qupperneq 209
Qupperneq 210
Qupperneq 211
Qupperneq 212

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.