Skírnir

Ukioqatigiit
Ataaseq assigiiaat ilaat

Skírnir - 01.09.2004, Qupperneq 70

Skírnir - 01.09.2004, Qupperneq 70
í þess ari skip an (Nozick 1974: 230–1). Jon ath an Wolf bend ir á að skip an in yrði mjög í anda þeirr ar frjáls lyndu jafn að ar stefnu sem John Rawls boð aði (Wolf 1992: 160). Leggst þá held ur lít ið fyr ir frjáls hyggjukapp ann. Nozick hefði kannski get að sagt að í stað þess að koma á milli bils skip an yrði öll um „gefn ar upp sak ir“. Svo yrði stokk ið beint í lág marks rík ið eft ir for múl um Nozicks. En það er frjáls hyggju manna að berja í bresti þess ar ar kenn ing ar. Mitt hlut verk er að gagn rýna Nozick. Ég tel að al rétt látt lág marks ríki geti ekki orð ið til frem ur en allýð ræð is leg ur sós í al ismi. Alan Brown hef ur gagn rýnt kenn ing ar Nozicks á sömu for send um. Brown seg ir í fyrsta lagi að ekki sé hægt að úti loka að ein hverj um eig um eða tekj um hafi ver ið afl að sam kvæmt for skrift um hins nozickska rétt læt is. Ef svo er yrðu viss ir að ilj ar beitt ir órétti í mil- li bils skip an inni (þetta styrk ir til lög una um „sak ar upp gjöf“). Í öðru lagi græfi lág marks rík ið und an sjálfu sér í slíkri milli bils - skipan. Við ur kenna yrði að eigna- og tekju skipt ing sem skap ast í milli bils á stand inu væri rétt lát en sú skipt ing er í anda for skrift ar, ekki meg in reglna Nozicks (Brown 1986: 100–101). Það er sama hvern ig allt velt ur, skipta- og reisn ar regl um Nozicks er einfald - lega ekki hægt að beita. Því er hug mynd hans um rétt lát skipti inn - taks rýr. Í ann an stað at hug ar hann ekki þann mögu leika að marg ir þeirra sem borg uðu sig inn á tón leik ana hefðu hugs að sig tvisvar um ef þeir hefðu vit að að miða kaup þeirra leiddu til ójafnr ar tekju skipt - ing ar. Á þetta bend ir kanadíski heim spek ing ur inn G.A. Cohen og bæt ir við að ein stak ling ar sem ekki eiga hlut að slík um mál um geti tap að á tekju dreif ing unni nýju. Auði fylg ir vald og því gæti Björk öðl ast vald yfir fólki sem ekki keypti miða á tón leik ana (þetta fólk átti eng an þátt í að skapa tekju dreif ing una nýju og er því sak laust fórn ar lamb henn ar). Í krafti auðs síns gætu erf ingj ar Bjark ar öðl - ast vald yfir örf um miða kaup enda og sam tíma mönn um þeirra. Hin ir ófæddu áttu ekki hlut að máli og eru því beitt ir of beldi sem stefán snævarr354 skírnir 10 Þessi skip an minn ir mig ögn á hug mynd Leon Trot skís um um bylt ing ar sam fé - lag ið, þ.e.a.s. sam fé lag ss kip an sem átti að brúa bil ið milli kap ít al isma og sós í al - isma.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200
Qupperneq 201
Qupperneq 202
Qupperneq 203
Qupperneq 204
Qupperneq 205
Qupperneq 206
Qupperneq 207
Qupperneq 208
Qupperneq 209
Qupperneq 210
Qupperneq 211
Qupperneq 212

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.