Skírnir

Ukioqatigiit
Ataaseq assigiiaat ilaat

Skírnir - 01.09.2004, Qupperneq 71

Skírnir - 01.09.2004, Qupperneq 71
or sakast af miða kaup un um marg nefndu (Cohen 1977: 5–23). Cohen hefði að ósekju mátt nefna dæmi um vald níðslu sem hlýst af ójafnri tekju dreif ingu. Ég vil taka af hon um ómak ið og nefna dæmi um „af rek“ banda ríska fyr ir tæk is ins ITT. Vel má vera að allt fé sem því grædd ist hafi ver ið vel feng ið. En fyr irtæk ið mun hafa not að hluta fjár ins til að grafa und an lýð ræð is lega kjör inni stjórn í Chíle (sjá t.d. Davies 1985: 12–13). Ég vil bæta við frá eig in brjósti að þessi dæmi benda til þess að mark að ur inn bjóði ekki upp á full komn ara lýð ræði en stjórn mál in. Fæst ir þeirra sem keyptu þjón ustu af ITT voru fylgj andi því að fyr ir tæk ið græfi und an rík is stjórn um. En þeir voru ekki í nokk urri að stöðu til að fylgj ast með því hvern ig fé þeirra var not að. Svip að er ástatt um mig. Ég á hluta bréf í ýms um fyr ir tækj um. En þótt ég hafi keypt þau fyr ir eig ið fé og af frjáls um vilja get ekki ég vit að hvort þetta fé er not að í ann ar leg um til gangi. Í þriðja lagi hef ur kenn ing Nozicks ýms ar und ar leg ar rök leg ar af leið ing ar. Lít um á bolla legg ing ar sam fé lags sinn ans Mich ael Walz er. Hann spyr hvort ekki ætti bara að leyfa mönn um að múta stjórn mála mönn um. Er ekki bann við mút um ein fald lega bann við kap ítalísk um sam skipt um lög ráða fólks? (Walz er 1983: 100–101).11 Það fylg ir sög unni að brasil ísk ir þing menn mót mæltu mútu banni þar í landi og beittu fyr ir sig rök um í anda Nozicks! Gott er að eiga góða læri sveina. Nýsjá lenska fræði kon an Sus an Okin Moll er tók í sama streng og Walz er. Ef við eig um allt sem við fram leið um úr eig in efni viði þá hljóta for eldr ar að hafa rétt til að selja börn sín. Bann við slíku jafn gild ir banni við frjáls um sam skipt um lög ráða fólks. Börnin voru sköp uð með frjálsu sam þykki beggja for eldra (Mans bridge 1990). Þor steinn Gylfa son virð ist vera á sömu skoð un og Okin Moll er, því að hann spyr: „Því skyldi barn manns ekki vera eign hans eins og bíll hans er, þó að bíll inn hafi ver ið keypt ur og barn - ið ekki? Eða hef ur mað ur ekki þurft að hafa miklu meira fyr ir að réttlæta lágmarksríki 355skírnir 11 Chey n ey Ryan spyr hvers vegna pró fess or ar megi ekki ein fald lega selja stöð ur sín ar (Ryan 1981: 329). En Hann es Giss ur ar son bend ir rétti lega á að stöð urn ar til heyri vinnu veitend un um, há skól un um (Hann es H. Giss ur ar son 2001: 66).
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200
Qupperneq 201
Qupperneq 202
Qupperneq 203
Qupperneq 204
Qupperneq 205
Qupperneq 206
Qupperneq 207
Qupperneq 208
Qupperneq 209
Qupperneq 210
Qupperneq 211
Qupperneq 212

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.