Skírnir

Ukioqatigiit
Ataaseq assigiiaat ilaat

Skírnir - 01.09.2004, Qupperneq 92

Skírnir - 01.09.2004, Qupperneq 92
Ástæða er til að rifja það hér upp að ræt ur þeirra hug mynda sem Ís lend ing ar gera sér um tungu mál sitt sem merki leg an arf má rekja alla leið aft ur til 12. og 13. ald ar. Með öðr um orð um að hrein tungu ör lög Ís lend inga (ef menn vilja nefna það því nafni) hafi ver ið ráð in þeg ar á þeim tíma, og Argrím ur lærði og aðr ir á hans tíma og síð ar gátu auð vit að ekki tal að um hrein leika ís lensku eða nor rænu nema vegna þess að til var við mið (norm) sem hægt var að ganga út frá. Mál ið var til sem menn ing ar tunga og bók - mennta mál, og allt frá upp hafi til okk ar tíma hef ur það ver ið not - að í glímu við inn flutta hugs un og tækni. Hrein leiki og mál stýr ing Ís lend ing ar stæra sig stund um af því að ís lenska sé hreinna mál en önn ur, til dæm is sé danska ein hver graut ar blanda af nor rænu og lág þýsku. En hverj um þyk ir sinn fugl fag ur, og um þess ar mund - ir hafa dönsk stjórn völd tek ið til við að semja skýrsl ur og grein ar - gerð ir til vernd ar tungu sinni.1 Og blönd ur geta ver ið ómeng að ar af öðr um að skota hlut um, þótt þær séu í önd verðu sett ar sam an úr ólík um efn um, eins og t.d. ávaxta graut ur (gerð ur úr þurrk uð um ávöxt um) eða kjöt súpa. Hrein leiki er ekki al gilt hug tak, held ur af - stætt og fer eft ir því hvaða „efni“ er mið að við. Til skiln ings auka má grípa til hug taka úr fé lags mál fræði, sem er býsna grósku mik ið vís inda svið um þess ar mund ir og ís lensk ir mál vís inda menn mættu e.t.v. huga bet ur að en þeir hafa oft gert.2 Með al frum kvöðla á þessu sviði má nefna Ein ar Haugen, en hann lagði sig eft ir að skilja og skýra þau lög mál sem réðu og ráða enn um ræðu og átök um um málp óli tík í Nor egi. Í því sam bandi bjó Ein ar til hug tak sem hann kall aði á ensku langu age plann ing. Ég hef nefnt þetta mál stjórn un eða mál stýr ingu á ís lensku,3 en það er kristján árnason376 skírnir 1 Sbr. t.d. skýrslu í des em ber 2003 frá danska mennta mála ráðu neyt inu til þjóð - þings ins: Redegørel se af 18/12 03 om det danske sprog. (Redegørel se nr. R 8). Kult ur mini steren (Bri an Mikk el sen), sem fannst á slóð inni http://www.ft.dk. 2 Sjá t.d. Cooper 1989, Coupland og Jarowski 1997, Deu mert 2003, Mil roy 1987, Wardhaugh 1998. 3 Sjá t.d. Haugen 1966, 1972, Ager 2001 og um fjöll un á ís lensku hjá Krist jáni Árna syni 2002:161 o. áfr. Orð in mál rækt, mál vernd og mál vönd un eru af þess -
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200
Qupperneq 201
Qupperneq 202
Qupperneq 203
Qupperneq 204
Qupperneq 205
Qupperneq 206
Qupperneq 207
Qupperneq 208
Qupperneq 209
Qupperneq 210
Qupperneq 211
Qupperneq 212

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.