Skírnir

Ukioqatigiit
Ataaseq assigiiaat ilaat

Skírnir - 01.09.2004, Qupperneq 121

Skírnir - 01.09.2004, Qupperneq 121
JÓN SVEINBJÖRNSSON Guðfræði og þýðing Nýja testamentisins á íslensku Hvað er guð fræði? Þýski pró fess or inn Jo hann Phil ipp Gabler skil greindi fyrst ur manna fræði grein ina guð fræði Nýja testa ment is ins í að far ar fyr ir - lestri sín um við há skól ann í Alt dorf í Bæj ara landi árið 1787 og má segja að hann hafi þar mót að rann sókn ir í nýjatesta ment is fræð um allt til þessa dags.1 Hann taldi nauð syn legt að krist in trú fræði byg- gð ist á heild stæðri túlk un á Bibl í unni í stað þess að trú fræð ing ar gætu val ið af handa hófi ákveðna kafla í Bibl í unni til að styðja fram - setn ingu sína. Gabler set ur fram þrjár skil grein ing ar: Í fyrsta lagi ger ir hann grein ar mun á átrún aði (religio) og guð fræði (theolog ia). Átrún að ur er venju leg ur, ein fald ur hátt ur til að setja fram hug - mynd ir manna um guð leg efni en guð fræð in er heim speki leg um - fjöll un og kerf is bund in fram setn ing á efni viðn um. Í Bibl í unni er að eins að finna átrún að, það sem höf und ar rit anna sögðu um guð - leg efni. Í öðru lagi ger ir hann grein ar mun á bibl íu guð fræði og trú fræði: Bibl íuguð fræð in er sögu leg rann sókn á átrún að in um sem er að finna í Bibl í unni en trú fræð in er heim speki leg út færsla eða heim færsla þar sem guð leg efni eru út færð í lífi kirkj unn ar. Í þriðja lagi ger ir hann grein ar mun á bibl íuguð fræði í víð um skil- n ingi, sem hann nefn ir sanna guð fræði, og hreinni guð fræði eða guð fræði í þröng um skiln ingi þar sem fjall að er um hina óbreyt - an legu eða sí gildu þætti í Bibl í unni. Hlut verk hinn ar sönnu guð - Skírn ir, 178. ár (haust 2004) 1 H. Boers, What is New Testa ment Theology (Phila delphia: For tress, 1979), bls. 23–38; J. Sand ys-Wunsch og L. Eldred ge, „J.P. Gabler and the Dist inct ion Between Biblical and Dog mat ic Theology: Translation, Comment ary, and dis- cussion of His Orig ina lity“ SJT 33 (1980), bls. 133–158.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200
Qupperneq 201
Qupperneq 202
Qupperneq 203
Qupperneq 204
Qupperneq 205
Qupperneq 206
Qupperneq 207
Qupperneq 208
Qupperneq 209
Qupperneq 210
Qupperneq 211
Qupperneq 212

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.