Skírnir

Ukioqatigiit
Ataaseq assigiiaat ilaat

Skírnir - 01.09.2004, Qupperneq 164

Skírnir - 01.09.2004, Qupperneq 164
dæma skip un ar sem hyglaði mjög sveit um á kostn að Reykja vík ur. Og stað reynd in er sú að á ár un um 1930–1940 fækk aði starf andi fólki í sveit til tölu lega hægt þótt hlut falls lega væri fækk un in um tals verð á lands vísu. Það er rétt hjá Sig ríði að þrátt fyr ir áróð ur inn fyr ir gild um sveita lífs - ins bjó Jónas frá Hriflu ekki úti á landi held ur í Reykja vík og stóð í vegi fyr ir því að Sam vinnu skól inn yrði flutt ur út á land. Jafn framt við ur - kenndi hann menn ing ar hlut verk borga þrátt fyr ir spill ing ar á hrif þeirra. En póli tísk bar átta hans hafði bein lín is það hlut verk að draga úr valdi Reykja vík ur og emb ætt is manna stétt ar inn ar. Mál eins og „stóra bomb - an“ og um deild ar emb ætt is veit ing ar Jónas ar sýna að ákveðn ir stjórn - mála menn og menn ing ar leg ir íhalds menn settu sig önd vert gegn kjarna - hópi borg ara stétt ar inn ar, kaup mönn um í Reykja vík. Tím inn gekk svo langt að lýsa því bein lín is yfir að kaup menn ættu að hverfa úr sög unni. Jónas frá Hriflu er einmitt dæmi um spenn una milli menn ing ar legr ar þjóð ern is íhalds semi og póli tískr ar fé lags hyggju. En vegna þess hve hug - mynd um um menn ing ar lega íhaldss semi er hald ið ræki lega frá stjórn - mála hug mynd um og -þró un kem ur hún alls ekki fram í rit inu. Ef Sig - ríð ur hefði gert það má full yrða að hún hefði kom ist að þver öf ugri nið - ur stöðu: að hug mynd ir um við reisn sveita sam fé lags hefðu náð inn í val- da kerf ið. Sig ríð ur tel ur að hug mynda fræði leg átök um þjóð rík ið á fyrstu ára - tug um ald ar inn ar hafi fyrst og fremst snú ið að um fangi hins nú tíma lega þjóð fé lags sem var reist á ein stak lings hyggju, borg ar mynd un, flók inni verka skipt ingu og fjöl breytt um at vinnu hátt um. Þessi nú tíma ein kenni eiga vissu lega rétt á sér og eru í sam ræmi við ný væð ing ar kenn ing ar. Hins veg ar hefði mátt tengja þau við átaka mál um rík is vald ið sem hæst bar á þessu tíma bili: átök in milli sam vinnu stefnu, frjáls hyggju og sós í al isma um eign ar hald, um fang rík is ins og tekju- og eigna skipt ingu svo að dæmi séu tek in. Vissu lega má taka und ir þá skoð un Sig ríð ar að íhalds söm þjóð ern is - stefna hafi í vax andi mæli ver ið á skjön við fé lags lega og hag ræna þró un sam fé lags ins, en setja má fyr ir vara við þann skiln ing sem lagð ur er í nú - tíma hug tak ið þeg ar rætt er um tengsl þjóð ern is hug mynda og sam fé lags - breyt inga. Það hefði styrkt um fjöll un ina að fá fræði lega um ræðu um sam - spil þjóð ern is og ný væð ing ar, t.d. með skírskot un til kenn inga Ant honys Smith og Ernests Gellner. Það er brýnt vegna þess að geng ið er út frá mjög ein faldri túlk un á ný væð ing ar kenn ing um við grein ingu á þjóð fé - lags þró un inni. Þar er fylgt eft ir hug mynd um Ólafs Ás geirs son ar, en í þes- s ari nálg un má finna sterka mark hyggju, þótt hún sé áhuga verð að öðru leyti. Hér verð ur ekki dreg ið í efa að það hafi mis tek ist að end ur skapa ís - lenska sveita menn ingu í anda þjóð legra hefða og koma í veg fyrir upp - gang Reykja vík ur. En færa má rök fyr ir því að veru leik inn hafi ver ið flók- n ari en svo að hér hafi ver ið um ein stefnu að ræða – að hol skefla „nú tím - valur og sigríður dúna 448 skírnir
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200
Qupperneq 201
Qupperneq 202
Qupperneq 203
Qupperneq 204
Qupperneq 205
Qupperneq 206
Qupperneq 207
Qupperneq 208
Qupperneq 209
Qupperneq 210
Qupperneq 211
Qupperneq 212

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.