Skírnir

Ukioqatigiit
Ataaseq assigiiaat ilaat

Skírnir - 01.09.2004, Qupperneq 191

Skírnir - 01.09.2004, Qupperneq 191
Þess ar heim speki legu vanga velt ur Maurice Mer leau-Ponty um fyr ir - bæra fræði sjón skyns ins hljóma eins og end ur óm ur þeirra til rauna sem Sig urð ur Guð munds son gerði með ljós mynda verk um sín um, og svo virð - ist sem upp götv un hans á þess um tví ræða leik ljós mynda gjörn ings ins hafi á end an um orð ið hon um of aug ljós. Hann hætti að gera ljós mynd ir og leit aði ann að og dýpra, frá hin um tví ræðu og þver sagna kenndu spurn ing - um um lík amann og sjón skyn ið inn á þau mæri þar sem efn is heim ur inn og draum heim arn ir mæt ast í ímynd un ar afl inu. Á því ferða lagi urðu til skúlp t úr ar, um hverf is verk og gjörn ing ar sem bera vott um ríkt ímynd un - ar afl og óvenju næma inn sýn í sam band efn is heims ins og und ir heimanna sem fylla dul vit und manns ins og draum heima hans. Lá rétt sýn og lóð rétt Ef við segj um um skúlp t úra, um hverf is verk og mál verk Sig urð ar frá ní - unda og tí unda ára tugn um, sem fylgdu í kjöl far ljós mynda verk anna, að með þeim hafi hann horf ið frá hinni heið skíru rök ræðu um tungu mál ið, lík amann og rým ið, þar sem hinn dags bjarti sjón deild ar hring ur er stöðugt ná lægt við mið, inn í hin myrku djúp næt ur inn ar og hinna óræðu drauma, þá er ekki átt við þann skiln ing sem finna má hjá upp hafs mönn um djúp- sál ar fræð inn ar um alda mót in 1900, að draum arn ir birti okk ur tákn mál bældra hvata er þurfi að draga fram í dags ljós ið í nafni nýrr ar og æðri rök - hyggju og túlk un ar fræða. Það draum kennda og órök vísa í þess um verk - um stend ur ekki fyr ir bæld ar lang an ir og hvat ir í þeim skiln ingi sem Sig - mund Freud hélt fram í grund vall ar riti sínu um túlk un drauma frá ár inu 1899. Öllu held ur er hér um að ræða ferða lag inn í efn is laus an veru leika drauma heims mynd anna þar sem sýn irn ar birt ast okk ur á sín um eig in for send um sem sjálf stæð ur veru leiki af ætt draums ins. Þetta tíma bil á ferli Sig urð ar er venju lega talið hefj ast með Het Grote Ged icht (Hinu Mikla Ljóði) frá ár un um 1980–81. Þar sjá um við þrjá hvíta píramíða á gólfi með áfasta upp stopp aða svana hálsa, og er rað að upp eins og í odda flugi, þótt háls arn ir séu frek ar reist ir en á lá réttu flugi. Þetta er draum kennd mynd sem vek ur sterk við brögð án þess að við get um í raun túlk að hana í orð um á for send um hefð bund inn ar rök vísi. Öll út skýr ing verð ur til þess að væng stýfa flug verks ins, sem engu að síð ur kall ar fram and stæð ur nátt úru og menn ing ar, reglu geómetr í unn ar og upp reisn ar - gjarna óreiðu nátt úr unn ar. Aug ljós tengsl þessa verks við ljós mynda verk - ið Mathemat ics frá 1979, þar sem Sig urð ur sit ur á hvítri sand strönd með fang ið fullt af flókn um ull ar reif um and spæn is píramíða hlöðn um úr hvít - náttúran, tungumálið, líkaminn og … 475skírnir
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200
Qupperneq 201
Qupperneq 202
Qupperneq 203
Qupperneq 204
Qupperneq 205
Qupperneq 206
Qupperneq 207
Qupperneq 208
Qupperneq 209
Qupperneq 210
Qupperneq 211
Qupperneq 212

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.