Skírnir

Ukioqatigiit
Ataaseq assigiiaat ilaat

Skírnir - 01.09.2004, Qupperneq 200

Skírnir - 01.09.2004, Qupperneq 200
Svarti steinn inn er líka það efni sem Sig urð ur hef ur mest not að fyr ir hin ar dul ar fullu mynd ir sín ar af manns höfð um, þar sem form ið er eins og kúpt súla, sem er stund um ein göngu dreg ið inn til að móta fyr ir hök unni, en stund um mót ar líka fyr ir hnakka gróf inni. Að öðru leyti er þetta and lit án ásjónu. Á sama hátt og hús ið er kven legt tákn, þá er höf uð ið karl legt. Jafn vel jaðr ar við að sum súlu höf uð Sig urð ar séu reð ur tákn. Höf uð ið hef - ur for ræð is vald og stjórn vald og er íveru stað ur visk unn ar. Sem slíkt tákn minna þess ar mynd ir Sig urð ar um sumt á þær und urfurðu legu og tröll - auknu höfða mynd ir sem frum byggj ar Páska eyju á Kyrra hafi reistu með - fram strönd um eyj ar sinn ar á 15. og 16. öld að talið er. Merk ing þeirra mynda er mönn um ráð gáta, en ein til gát an er sú að þær sýni for feð urna og séu lið - ur í valda bar áttu fjöl skyldna á eyj un um og að mynd irn ar hafi átt að bægja burt óæski leg um öfl um. Höf uð Sig urð ar eru þög ul og áleit in eins og Sfinx - inn. Þau koma djúpt úr und ir heim um Hades ar og langt aft ur úr myrkri for - tíð ar inn ar og horfa til okk ar blind um aug um eins og horf in minn ing. Graf ík mynd in Genet ic Poem frá 1985 hef ur hug mynda leg tengsl við stein höf uð Sig urð ar, þótt út færsl an sé önn ur. Hún sýn ir okk ur dökk - brún an og hrjúf an mó bergs stein. Á bak við stein inn sér móta fyr ir sköll - óttu karl manns and liti, sem mun vera afi Sig urð ar, séra Árni Páls son. Þessi daufa and lits mynd varp ar rauð brún um skugga frá stein in um fram í for - grunn mynd ar inn ar. Nafn mynd ar inn ar, Ætt fræðiljóð ið, vís ar til for feðr - anna í bók staf leg um skiln ingi. Jafn framt sýn ir mynd in tengsl for feðr anna við stein inn og jörð ina, og gef ur þess um tengsl um þá frum gerð ar merk - ingu, sem líka má finna í stein höfð un um. Pat hos og Lands lag með pönnu köku Í upp hafi þess ar ar sam an tekt ar var fjall að um verk ið Lands lag með pönnu - köku frá fyrstu sýn ingu Sig urð ar árið 1969, sem fjall ar um nátt úr una sem lands lag í mynd list inni. Það er við hæfi að ljúka þess ari sam an tekt með því að minn ast að eins á verk frá ár inu 1987, sem segja má að fjalli um sama við fangs efni en út frá allt öðr um for send um. Verk ið Pat hos er gríð ar stór útiskúlp túr, sem hægt er að líta á sem lands lags mynd í viss um skiln ingi. Við sjá um háan og mik inn dranga úr hörðu grá brúnu djúp bergi sem sten- d ur á víða vangi. Upp úr dá lít illi kverk sem hogg in er efst í stein inn sten- d ur skarpt mót að form sem minn ir í senn á hús, ör og hvassa tönn. Þetta form er slíp að í harð an stein inn og vex út úr hon um eins og við hengi sem mót að er í anda og stíl módern ism ans. Utan úr hlið kletts ins opn ast síð - an æð og þar fell ur fram eins kon ar foss sem er steypt ur í brons með ólafur gíslason484 skírnir
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200
Qupperneq 201
Qupperneq 202
Qupperneq 203
Qupperneq 204
Qupperneq 205
Qupperneq 206
Qupperneq 207
Qupperneq 208
Qupperneq 209
Qupperneq 210
Qupperneq 211
Qupperneq 212

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.