Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar - 01.10.2022, Qupperneq 14

Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar - 01.10.2022, Qupperneq 14
VIð BJUggUM þAð TIl SJálF 13 guðrún Skúladóttir (viðtöl tekin 2006), Katla þórðardóttir (viðtal tekið 2009), Anna Jóna lárusdóttir (viðtal tekið 2022) og Berglind Stefánsdóttir (viðtal tekið 2022). c. Viðtöl við færeyskan sjómann, Daníel Jensen (tekin 2005 og 2006), sem bjó í Danmörku, talaði DTS og fluttist til Íslands árið 1956, um döff samfélagið sem mætti honum hér. d. Viðtöl við þrjá heyrandi afkomendur fólks sem talaði fingramál, þau Halldóru Jónsdóttur (tekin á árunum 2009, 2010 og 2012), sem tal- aði bæði fingramál og ÍTM, guðmund ólafsson (frá 2022) og Unni Sigursveinsdóttur (frá 2022). greining á viðtölunum beindist að innihaldi þess sem var sagt en einnig að því hvernig sagt var frá og hvað fólk valdi að tala um. Auk viðtala voru samhliða notuð opinber gögn, söguleg gögn, tímaritsviðtöl og greinar til þess að skilja betur félagslegt samhengi sem fólkið og tungumálið voru í. Að greiningu lokinni voru valdar lykilpersónur og þær fengnar til þess að lesa yfir greiningu og tilgátur. Almennt var fólk sammála greiningunni og gat bætt við upplýsingum sem studdu þær sem fram voru komnar. Tekið var tillit til athugasemda sem komu fram. Upp úr rituðum heimildum frá þjóðskjalasöfnum Íslands og Danmerkur, úr tíðindum um stjórnarmálefni Íslands, kirkjubókum, Íslendingabók, íbúa- skrám og manntölum, blöðum og tímaritum var unninn æviferill heyrnar- lausra nemenda, eftir að þeir urðu skólaskyldir í Danmörku árið 181740 og eftir að kennsla hófst á Íslandi árið 186741 á meðan prestar sáu um hana. Dregnar voru ályktanir um ferli, sem gætu hafa leitt til þróunar íslensks táknmáls og döff menningar, af sögu fólksins, umfjöllun um kennsluaðferðir og nemendur í skólum fyrir heyrnarlaus börn í Alþingistíðindum, greinum og öðrum rituðum heimildum. Sjónum var fyrst og fremst beint að því hvenær samfélag skapaðist þar sem mál og menning gat þróast og nýjar kynslóðir gátu lært málið af þeim eldri. Döff samfélag á Íslandi er lítið eða um 300 manns. Tengsl á milli fólks í samfélaginu eru náin og er þeim oft líkt við fjölskyldutengsl. Útilokað er annað en að þekkja helstu persónur sem koma við sögu á 20. öldinni. Upp- 40 C. goos, Det Kongelige Døvstumme-Institut i København 17. april 1807 - 17. april 1907, København: H. Meyers Bogtrykkeri, 1907, bls. 52. 41 Tilskipun handa Íslandi, um kennslu heyrnar- og málleysingja, og fl. (á Íslenzku og Dönsku).“ bls 463.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199

x

Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar
https://timarit.is/publication/1098

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.