Úrval - 01.12.1961, Qupperneq 53

Úrval - 01.12.1961, Qupperneq 53
FURÐ UHEIMUR TA UGASTARFSEMINNAR 61 verkamaðurinn skyndilega þung- ar drunur, sem getur táknað, að námugöngin hafi hrunið sam- an einhvers staðar. Sjálfkrafa taka hinar hraðaaukandi taugar að sér að gera öllum vöðvum likamans viðvart og auka alla starfsemi viðkomandi liffæra. Meltingarfærin hægja á störfum sínum, ■— ekki endilega i ör- yggisskyni, — og meltingunni er í raun og veru frestað, þar til hættan er liðin hjá. Þetta er skýringin á því, hvers vegna menn missa matarlystina við æsing og miklar annir og hvers vegna matarlystin kemur síðan aftur, eftir að æsingnum og önn- unum er lokið. Þó að maður, sem grunaður er um glæp, neiti afdráttarlaust að vita nokkuð um glæpinn og virðist í fyllsta máta rólegur á yfirborðinu, meðan hann er yfirheyrður, getur „lygamælir" greint hraðaaukningu í slagæð og andardrætti og skyndilega breytingu á rafstraum í húðinni, sem allt stafar frá hinum hraða- aukandi taugum, er ákveðnum atriðum glæpsins er lýst ná- kvæmlega fyrir hinum grunaða. Á hvíldarstundum taka hinar hraðaminnkandi taugar að sér stjórnina. Þær breiðast út um líkamsvefina frá efsta og neðsta hluta mænunnar, setja róandi hemla á líffærastarfsemina og fá likamssellunum það verkefni í hendur að byggja upp ný efni, sem nauðsynleg eru til að end- urnýja það, sem eyðst hefur að deginum. Þegar þér slökkvið ljósið og leggizt til hvilu á kvöldin, sjá þessar taugar um að mjókka sjáöldrin og koma í veg fyrir, að þangað berist truflandi ljós. Meltingin er sett i fullan gang til þess að endurnæra lík- aman fyrir störf komandi dags. Og loks hvílir likami yðar í værum svefni undir róandi, en öruggri stjórn hinna hraða- minnkandi tauga. í smásjá má sjá ósjálfráðar taugar, sem liggja til einhvers liffæris, greinast sundur í ó- teljandi þræði, sem einna helzt má líkja við liina ógurlegu mergð þráða í sjálfvirkum símstöðvum. Allar þær þúsundir mílna af taugum, sem fyrirfinn- ast í einum mannslíkama, mundu samanlagt ná umhverfis jörðina. Þótt mannslíkaminn geti náð að lifa án „andlegra“ tauga í heilaberkinum, —- sem flytja hugsanir, tilfinningar og meðvitaðar ákvarðanir, — þá eru ósjálfráðu taugarnar, sem veita afl öllum líffærunum og eru þannig „heili likamans“, al- ger undirstaða lífsins. Jafnskjótt og ósjálfráðu taug- arnar hafa myndazt í fóstrinu, eru þær reiðubúnar að flytja
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192

x

Úrval

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Úrval
https://timarit.is/publication/1841

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.