Úrval - 01.12.1961, Qupperneq 110

Úrval - 01.12.1961, Qupperneq 110
118 ÚR VAL ekki um annað að gera en flýja á náðir kaupmannsins eða hreppsnefndarinnar. Tóku vist flestir fyrri kostinn, meðan stætt var; svo rik var sjálfs- bjargarviðleitnin, i önnur hús var ekki að venda. Samtök virt- ust vera með kaupmönnum um að gefa sama verð fyrir fiskinn, og útlenda varan var með svip- uðu verði hjá öllum, svo að engu var þar um þokað. Það hefur margt hnigið i þá átt að gera afkomuna sem bágborn- asta hjá öllum almenningi. Ég heyrði talað um vigt eina hjá stærstu verzluninni í Keflavík, sem fiskurinn var vigtaður inn á. Það var áður en „decimal- vigtirnar komu til sögunnar. Þetta var stór „ballance“-vigt með tveimur tréskálum. Þegar skál sú, sem lóðin voru á, fór að lyftast frá gólfinu, tók vigt- armaðurinn, sem var þjónn kaup- mannsins, —• en hefur verið húsbóndahollur um of, — vara fyrir því að láta ekki nema einn fisk á í einu og alls ekki það mikið, að vigtin færi niður á gólfið, því að þá þurfti að tína svo marga fiska af aftur, áður en viktin kæmist í jafn- vægi. Vigtin var nefnilega svo stirð, að hana munaði næsta lítið um hvern fiskinn, sem á var látinn eða af tekinn. Sá, sem sagði mér sögu þessa, var eitt sinn að leggja inn fisk og lét sjálfur á vigtina. Gaf hann lóðaskálinni hornauga í kyrr- þey, og þegar hún var að lyftast frá gólfinu, lét hann það marga fislca á vöruskálina i einu, að vigtin fór yfir og vöruskálin skall niður á gólfið. Varð þá vigtarmaðurinn reiður. Var svo tindur fiskurinn af vöruskálinni, þar til vigtin var í „ballans“, og í þetta sinn fór hagnaðurinn öf- uga leið móti þvi, sem til var ætlazt. Það er mér enn í dag lifandi fyrir hugskotssjónum, hvað menn voru oft mikið niður- beygðir, þegar þeir komu úr þessum gönguferðum sínum til Keflavíkur, berandi á bakinu það, sem þeim tókst að kría út í það og það skiptiðt Eðlilega hefur líkamleg þreyta verið or- sök þess að nokkru leyti, og i þá daga hafði ég ekki vit til að gera mér grein fyrir, að nokkur önnur ástæða væri í þessu efni. En eftir að ég komst til vits og ára, veit ég, að önnur ástæða hefur verið fyrir hendi í þessu efni og ekki veigaminni, sem gerði menn niðurbeygða og lam- aða. Ég heyrði oft talað um mik- inn seinagang í afgreiðslu i Duus-verzlun. Menn urðu að bíða fram i myrkur til að fá sig afgreidda, hafa vist oft farið
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192

x

Úrval

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Úrval
https://timarit.is/publication/1841

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.