Samvinnan - 01.03.1931, Qupperneq 58

Samvinnan - 01.03.1931, Qupperneq 58
52 S.A.MVI.NN A.N þeim, sem þér verzlið við, eftir tilvísunum þeim, sem þér gerið mér — og allt þetta verður yður til mikilla þæg- inda“. Og þar eð almenningur hlustar á þessar fortölur og skilur þær, fá bankamir álitlegar fjárfúlgur til umráða með því svo að segja að draga í sínar hendur og safna saman því fé, sem liggur ónotað á víð og dreif. Slíkar innstæður eru í Frakklandi um 8 miljarðar franka1), í Englandi yfir 25 og í Bandaríkjunum yfir 40 miljarðar franka, en í þeim löndum hafa þessi peningaviðskipti náð mestri útbreiðslu. Vér höfum áður minnzt á, hversu al- gengt það er í Englandi, sérstaklega meðal efnaðri stéttanna, að fólk hafi ekki handbæra peninga hjá sér, heldur leggi þá inn í banka og greiði alla reikninga mcð ávísunum. (Sjá I. bindi, bls. 258)2). Það innlánsfé, sem hér hefir verið gert að umtalsefni, er nefnt v ö r z 1 u f é. Og það fé, sem almenningur legg- ur inn í bankana á þennan hátt, að geta tekið það út hve- nær sem vera skal, það er haft á hlau'pareikningi. En til er önnur tegund innlánsstarfsemi. Menn, sem ekki þurfa að taka fé sitt til notkunar fyrr en eftir ein- hvern vissan tíma, leggja það inn á fastan innláns- r e i k n i n g. Og er þá bankinn skyldur að endurgreiða féð, þegar innlánsskírteinið er sýnt, að þeim tíma liðnum. f Svíþjóð og Finnlandi er innlánsfresturinn vanur að vera frá einum mánuði og upp í sex, og vextir frá 3% og upp í 6%, og fara vextimir eftir ástandi peningamark- aðsins og því, hve langur er innlánsfresturinn3). ’) Hér eru ekki meðtaldar þær upphæðir, sem lagðar eru í sparisjóði, þar eð þeir sjóðir eru annars eðlis en almennir bank- ar (vei'zlunar- eða viðskiþtabankar). 2) Miljónamæringurinn Oscar Dickson lét eítir sig, þogar hann dó, samtals 90 krónur í handbærum peningum. 3) Flestir bankar nú á tímum greiða vexti af slíkum inn- stæðum, en þó eru til þeir bankar, sem enga vexti borga. Sumir stórbankar, svo sem Frakklandsbanki og Englandsbanki gcra það ekki. þeir þykjast gera innstæðueigöndum nógan greiða
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168

x

Samvinnan

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Samvinnan
https://timarit.is/publication/340

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.