Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar - 01.01.2003, Qupperneq 106
ÞORSTEINN ÞORSTEINSSON
V
Hann vaknar fyrir miðjan morgnn
og er næstum því alveg dofinn.
Murrandi hálfkvikindi eittli\urt
er á hafbeit innan í honum.
Hann veit ekki sitt rjúkandi ráð ...
Þannig hljóðar upphaf „A'fyndsálna“. Maður vaknar í óráði árla morguns.
Hann heyrir heymir, hann sér sýnir. Rödd er ‘torkennileg’, myndirnar
sem fyrir augu ber eru ‘gufulegar og myndbreytilegar’. Allt á þetta vel við
um það sem menn skynja í svefnrofum og óráði. Hverskonar kvæði er
hér að fara af stað, hverrar tegundar er það?
Varla er neinum blöðrnn mn það að fletta: Þetta er upphaf leiðsluljóðs.
En ‘leiðslubókmenntir’ (e. dream vision, dream allegory) eru tiltekin bók-
menntagrein sem skýrð er svo í Hugtökum og heitum í bókmenntafræði:
Frásagnir í bundnu máli og óbundnu af því sem bar fyrir
höfunda í leiðslu eða draumsýn (lat. visió). Framar öllu eru
lfeiðslubókmenntir] lýsingar á öðrum heimi, píslmn for-
dæmdra og sæluvist hólpinna.14
Allmiklu ítarlegri skilgreiningu er að frnna í The New Princeton Entyclo-
pedia ofPoetry and Poetics.13 Eins og við er að búast um lýsingu á heilli
grein bókmennta, sem spannar langan tíma, á skHgreiningin misjafnlega
vel við um hvert einstakt verk innan greinarinnar, og hún verður ekki
14 Jakob Benediktsson (ritstj.): Hugtök og heiti íbókmenntafræði, Bókmenntafræðistofn-
un Háskóla Islands ■ Mál og menning 1983, bls. 158.
13 Hér er hluti af flettunni dream vision: ,A literary work which presents a retrospec-
tive account of dream(s) experienced by a first-person narrator who also claims to
be the poet. [...] The frames of most d[ream tdsions] indicate the season (often
May), the time of day (moming), the location (garden), the environment (singing
birds), and the sohtude and the psychological state of the dreamer. Typically, the
dreamer is troubled by some need or lack that the dream fulfills. He seems not to
be in control of his life, and feels socially and intellectually inferior. D [ream visions]
tend to hold in tension two voices that gradually coalesce: that of the naive dream-
er, immersed in the vision, and that of the wiser poet who has already learned ffom
the dream and now writes about it. This double perspective, of past and present, of
involvement and distance, helps to make the d[ream vision] a partícularlv self-
conscious and reflexive form which calls attention to its status as imaginative fiction
...“ (The New Princeton Encyclopedia of Poetry and Poetics, ritstj. Alex Preminger og
T.VF. Brogan, Princeton University Press 1993, bls. 311).