Tímarit Máls og menningar


Tímarit Máls og menningar - 01.01.1988, Qupperneq 93

Tímarit Máls og menningar - 01.01.1988, Qupperneq 93
Dtemd til að hrekjast Nei. Ég þarf ekki að bíða. Ég get byrjað þótt það hringi engar klukkur. Þær þegja nefnilega í þrjá daga enn. Þetta er stysti dagur ársins, 21. des. Jóladagur ævinnar. (187) Úrkastið og heimsendir sjálfsins I bók sinni Poivoirs de l'horreur frá árinu 1980 fjallar Julia Kristeva um vald óhugnaðarins og hvernig það tengist því fyrirbrigði sem hún kallar „abjekt" og nefnt hefur verið úrkast á íslensku.23 Sú manneskja sem er úrkast er hvorki súbjekt né objekt, heldur fallið viðfang. Hún er útlæg úr umhverfi sínu og full af ógeði á sjálfri sér og eigin líkama. Þessi skilgreining á úrkasti á vel við lýsinguna á örlögum Oldu og hvern- ig hún upplifir sjálfa sig eftir að hún er fallin á tíma, orðin of gömul til að vera kynferðislegt viðfang í sjónmáli karla. Þegar hún hefur ekki lengur augnaráðið að styðjast við fatlast hún beinlínis, hættir að geta gengið, leitað og ferðast, en styður sig annaðhvort við staf eða karlmanninn Símon, „of hölt til að ferðast" (137). Eftir nokkra sjússa gengur hún um í fjörunni fyrir utan húsið sitt „reikul í spori með kalkaða mjöðm“ (162), og á táknrænan hátt minnir hún sig á það að sem betur fer sé „sársaukaleysi algjört í kyrrstöðu" (171). Símon hefur ekkert augnaráð, er aðeins „tiltölulega huggulegt og hreinlegt gamalmenni til að klappa og halda í höndina á“ (172), og hún forðast alla symbíósu við hann, fegin að vera „hlíft við kossa- flensi“ (172). Samtímis þessu fyllist hún ógeði á sjálfri sér og líkama sínum. Fötlunin og ógeðið tengist ævinlega aldrinum og augnaráðinu. Alda felur sig fyrir Antoni: Hin ástfangna kalkar í mjöðm og gengur við staf. Eftir að svo er komið haskar hún sér þungfætt inní húsasund eða staðnæmist einbeitt og gjörhugul við búðarglugga að þykjast skoða ef hún telur sig sjá hann tilsýndar svo hann komist ekki að því hvað hún er illa farin. (186). Rúmlega fertug upplifir hún sig sem alveg ótrúlega gamla og um leið ógeðslega. Eitt sinn fær hún sér stöðvarbíl í Heiðmörk „með koníakspela í veski“ (154). Þar leggst hún út af í sömu laut og þau Anton höfðu verið saman í, klæðir sig „úr peysu, en ekki fleiru“ svo hún þurfi ekki að horfa upp á sig „æðaslitna" (154): . . .sólin yljar á mér öldruðu hylkinu að utanverðu og konjakið yljar því sem inni er (154) 83
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148

x

Tímarit Máls og menningar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Tímarit Máls og menningar
https://timarit.is/publication/1109

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.