Skírnir

Ukioqatigiit
Ataaseq assigiiaat ilaat

Skírnir - 01.09.2004, Qupperneq 13

Skírnir - 01.09.2004, Qupperneq 13
ir í lat ínu riti sem gef ið var út í Kaup manna höfn árið 1650.17 Þá má og geta mik ils lat ínu kvæð is sem Jón Vídalín (1666–1720), síð ar bisk up, flutti á sam komu í Skál holti árið 1692, þar sem hann sýndi bæði mikla skáld gáfu sína og lær dóm.18 Ljóst má því vera að þrátt fyr ir bág bor ið ástand á fyrstu ára tug um 16. ald ar jókst veg ur lat - ínu á Ís landi smám sam an og með störf um sín um og virkni sýndu ís lensk ir lær dóms menn á 17. öld bæði kunn áttu og af köst sem gerðu þá fylli lega gjald genga í hin um al þjóð lega mennta heimi. Gríska Á blóma skeiði Róma veld is voru marg ir merk ustu lær dóms menn rík is ins í raun tví tyngd ir. Grísk menn ing hafði þá þeg ar lengi ver - ið mesti aflgjafi róm verskr ar menn ing ar og grísku nám var löngu orð ið fast ur lið ur í æðra námi í Róm. Gríska stóð þó ætíð traust - ari fót um í aust ur hluta rík is ins, eins og við mátti bú ast, og lat ína að sama skapi í vest ur hlut an um. Þeg ar rík ið skipt ist í austróm - verska og vestróm verska rík ið í lok 4. ald ar e. Kr., og hið síð ar - nefnda lið að ist sund ur á 5. öld, urðu mikl ar breyt ing ar á þessu sér - stæða sam lífi grískr ar og róm verskr ar menn ing ar sem stað ið hafði öld um sam an. Í aust ur hlut an um varð gríska alls ráð andi í æðri mennt un en svo virð ist sem grísku kunn átta hafi víða horf ið í vest - ur hlut an um. Að vísu þyk ir ljóst að lær dóms menn úr hvor um hluta hafi átt með sér ein hver sam skipti ann að veif ið á mið öld um og að stöku mað ur í vest ur álfu hafi með ein hverju móti afl að sér ein hverr ar kunn áttu í grísku, en þó hef ur það senni lega frek ar ver - ið und an tekn ing en al menn ur sið ur.19 Það var ekki fyrr en á tím - um end ur reisn ar, þeg ar mennta menn tóku að beina at hygli sinni að grísk um forn bók mennt um, og við fall Kon stant ínópels 1453, þeg ar fjöldi grískra mennta manna flúði vest ur á bóg inn und an Tyrkj um, að grísku nám og grísku kunn átta tók fjörkipp í Vest ur- Evr ópu. Þessi áhugi er auð skil inn, ef hafð ur er í huga sá mikli gró - erlend tungumál á íslandi… 297skírnir 17 Run ólf ur Jóns son 1650: F1b–F3a. Sig urð ur Pét urs son 2003: 57–58. 18 Sig urð ur Pét urs son 1997a. 19 Berschin 1988.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200
Qupperneq 201
Qupperneq 202
Qupperneq 203
Qupperneq 204
Qupperneq 205
Qupperneq 206
Qupperneq 207
Qupperneq 208
Qupperneq 209
Qupperneq 210
Qupperneq 211
Qupperneq 212

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.