Skírnir

Ukioqatigiit
Ataaseq assigiiaat ilaat

Skírnir - 01.09.2004, Qupperneq 94

Skírnir - 01.09.2004, Qupperneq 94
hegð un, sem er ann ars eðl is en þeg ar menn beita mál inu sem tæki til tjá skipta. Á máli fræði manna er tal að um að menn líti á mál ið sem hlut eða við fang (object) ein hvers kon ar skipu lags eða að - gerða (en ekki bara sem tæki). Tungu mál og málaf brigði öðl ast þá fé lags legt og póli tískt gildi. Mikla at hygli hafa vak ið kenn ing ar franska fé lags fræð ings ins Pi erres Bo ur di eu, sem fjall að hef ur um hlut verk máls ins í fé lags leg - um sam skipt um og lík ir því við fjár magn (kap ít al). Að hans mati eru mál leg sam skipti oft eins og við skipti á mark aði þar sem þátt - tak end ur leggja sig eft ir fé lags leg um „gróða“ um leið og þeir tjá til - finn ing ar sín ar og skoð an ir. Í slík um við skipt um er nauð syn legt að hafa vald á gjald miðli sem hent ar og aðr ir eru til bún ir að taka við. Noti menn „gjald mið il“ sem ekki er við ur kennd ur bera við skipt in ekki ár ang ur. Tali menn t.d. ekki rétt af brigði af frönsku eða ensku eru þeir ekki gjald geng ir á þeim mörk uð um þar sem kraf ist er slíkr ar mál notk un ar, þótt mál lýsk ur þeirra séu gild ar á öðr um svið um mann lífs ins. Þeg ar svo er kom ið fer það að skipta meira máli hvern ig tal að er en hvað sagt er, rétt eins og þeg ar bíl ar verða stöðu tákn, en flutn ings hlut verk þeirra hverf ur í skugg ann. Þess ar fé lags legu hlið ar tungu máls ins sem hlut ar eða við fangs eru okk ur Ís lend ing um auð vit að vel kunn ar, svo mik ið sem „staða tung unn ar“ kem ur við sögu í op in berri um ræðu, og þátt ur henn ar í sjálfs mynd og mann lífi er og hef ur ver ið mik ill. Þetta geng ur svo langt að í hug um margra er ís lensk tunga ein hvers kon ar fjöregg þjóð ar inn ar eða dýr grip ur sem ber að vernda og varð veita, því ann - ars muni þjóð in líða und ir lok. Í slíku tali geng ur hlut gerv ing máls - ins einna lengst og fjar lægð in milli þessa hlut ar eða dýr grips og óbreyttra mál not enda get ur orð ið nokk ur. Þessi hlut gerða ís lenska tunga er ekki mál ein stak ling anna, held ur til vist ar grunn ur heils sam fé lags. (Og stund um er svo að sjá að nauð syn legt sé talið að vernda tung una gegn mál not end un um, svo þeir spilli henni ekki.) Hið rétta við mið Enn eitt hug tak úr fé lags mál fræði sem rétt er að nefna hér er hug - tak ið við mið (e. norm). Þeg ar lagt er mat á mál notk un eða málaf - kristján árnason378 skírnir
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200
Qupperneq 201
Qupperneq 202
Qupperneq 203
Qupperneq 204
Qupperneq 205
Qupperneq 206
Qupperneq 207
Qupperneq 208
Qupperneq 209
Qupperneq 210
Qupperneq 211
Qupperneq 212

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.