Ársrit Hins íslenska fræðafjelags í Kaupmannahöfn - 01.01.1923, Qupperneq 96

Ársrit Hins íslenska fræðafjelags í Kaupmannahöfn - 01.01.1923, Qupperneq 96
y6 Hákon Finnsson að alt fólkið komi saman á vissum stað í ákveðinn tíma. þarf þá húsbóndinn að vera þar fyrir, og hafa á reiðum höndum verkefni handa hverjum manni, og segja skýrt til um hversu að skuli fara með hvað eina. — Ef fólkið vinnur í hópum, er nauðsynlegt að hann kveði á um, hver hafa skuli umsjónina í hveijum stað, því »daufur er höfuðlaus her«. Finnist honum lítill hæfileika munur manna, getur hann látið þá hafa umsjónina til skiftis, dag eða viku í senn eftir ástæð- um. Sjerstaklega er þetta gott vegna ungra manna, því að þeim er holt, að þeim sje lögð nokkur ábyrgð á herðar og »ungan skal manninn reyna«. Með þessu móti kemur það líka fram, hver best er til þess fallinn að hafa forsagnir á verkum. Nokkuð hefur verið rætt um vinnutímann í sveitun- um, einkanlega um sláttinn. Má segja að sitt hafi sýnst hverjum, og hjer ketnur eitt álitið, og skal það nokkuð rök- stutt: Jafnaðarvinna á dag um sláttinn virðist hæfileg 11 —12 stundir, og sje henni hagað þannig: 1. vikumánuðinn 12^/2 stund. 2. — 11 — 3. — 10 — það virðist lítið vit í því eins og enn hagar til hjá oss, að stytta vinnutímann við þetta verk meira en hjer er lagt til. En tímabreytingin við mánaðarskifti er sett af þessum ástæðum: Fyrsta mánuðinn er grasið verðmætast og því mest nauð- synin á að gengið sje sem best að því að afla þess. Þá eru líka langir, bjartir og hlýir dagar. Venjulega er þá einnig heyjað nálægt bæ og stutt að ganga að verki og frá. Eitt- hvað mun þá og enn eftir af vorhuganum í flestum, er mun sætta þá við að vinna dálítið lengur ásamt tilhugsuninni um, að bráðum styttist. Annan mánuðinn, einkum er á hann líður, er grasið oft nokkuð farið að láta sig og rjettlætir það, að fólk leggi ekki eins að sjer, svo og það, að dagar hafa stytst talsvert og fólk komið lengra frá bæ, en leiðinlegt að lenda í dimmu með að ganga heim af engjum og athafna sig áður en gengið er til hvílu. Alt af stendur heypskapurinn nokkuð á þriðja ntánuð, en þegar á hann líður, er dagur mjög farinn að styttast og veðrið að kólna en grös tekin að falla, og rjettlætir þetta alt að tíminn sje styttur.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184

x

Ársrit Hins íslenska fræðafjelags í Kaupmannahöfn

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Ársrit Hins íslenska fræðafjelags í Kaupmannahöfn
https://timarit.is/publication/249

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.