Ársrit Hins íslenska fræðafjelags í Kaupmannahöfn - 01.01.1923, Qupperneq 162

Ársrit Hins íslenska fræðafjelags í Kaupmannahöfn - 01.01.1923, Qupperneq 162
Carl Grimberg, Svía saga 162 menn til samans, enda eignuðust þeir fyrstir slíka sögu, »Sve- riges historia« í sex bindum, er komu út um 1880. Hjer um bil 25 árum síðar kom út »Danmarks Riges Historieec, einnig í sex stórum bindum, en hún nær þó eigi lengra en fram á árið 1864 og endar með friðnum í Wien. Tíu árum síðar eignuðust Norðmenn sögu sína »Norges historie«, einnig í sex stórum bindum, og nær hún til loka nóvember mánað- ar 1905, þá er Hákon konungur tók við konungdómi í Nor- egi. Hverja af sögum þessum hafa ritað sex eða fleiri hinir bestu sagnfræðingar, sem völ var á. Sögur þessar eru því allar bygðar á vísindalegum rannsóknum og svo áreiðanlegar, sem hægt er. En hins vegar leiðir það af því, að höfundar þeirra eru margir, að samhengið er eigi ávalt svo gott í sög- um þessum sem skyldi, og að eigi er litið hinum sömu aug- um á alla söguna. Hin sögulega skoðun skiftir oft eftir höf- undunum. Nú hafa Svíar fyrir nokkru eignast endurbætta og að sumu leyti alveg endursamda útgáfu af »Sveriges historia* sinni; en auk þess eru nú sem stendur tvær aðrar Svía sögur að koma út, er báðar hefjast, þá er sögur byrja og eiga að ná fram á vora daga. Báðar þessar sögur eru líka ritaðar af vísindamönnum. Önnur þeirra er rituð af einum manni og er það bók sú, sem hjer er nefnd að ofan. Dr Carl Grimberg hefur stundað sagnfræði, sjerstaklega Svía sögu frá æskuárum. Hann hefur líka verið kennari í sögu. Hann hefur ritað margt og er ágætur sagnaritari. Fáir fara eins vel með sögur eins og hann. Hann segir mjög vel og skemtilega frá. Svfar eru svo vel staddir, að þeir eiga sjerstök stór og rækileg rit um mörg tímabil í sögu sinni, og afarmörg rit, bygð á sjerstökum víðtækum rannsóknum. um einstök atriði og þætti, merkisatburði og merkismenn. Öll þessi rit hefur Grimberg notað og margar heimildir og önnur rit. Hvorki hann nje nokkur annar maður endist til að rannsaka alt sjálf- ur, er Svía sögu snertir. Margir vísindamenn og söguvinir hafa rutt þar brautina, og nú er svo komið að einn maður getur ritað Svfa sögu frá upphafi og fram á vora daga, gert það með vísindalegri sannleiksást, og sagt alt svo satt og rjett sem hægt er Þetta hefur dr. Grimberg þegar gert, og leyst það af hendi með hinni mestu snild. Svíar eiga litlar sögur af miðöld sinni. Fyrsta bindið af sögu Grimbergs nær fram til 1521. Annað bindið er um qo ár og nær fram til 1611, en tvö næstu bindin eru um 98 ár og
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184

x

Ársrit Hins íslenska fræðafjelags í Kaupmannahöfn

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Ársrit Hins íslenska fræðafjelags í Kaupmannahöfn
https://timarit.is/publication/249

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.