Úrval - 01.03.1963, Qupperneq 72

Úrval - 01.03.1963, Qupperneq 72
88 Ú R VA L um sanna þaS, traustir og ófún- ir enn, aS líkindum sjö hundruS ára gamlir, sumt af þeim. Úr- valstimbur, hart og' rautt. Elztu viSirnir i skálanum eru auS- þekktir; á þeim eru hefluS strik eSa rákir nálæg't brúnum, gerS mcS hefli. BæjarnafniS „Keldur", er orS, sem gjörbreytt hefur merkingu frá þeim tíma er þaS var bæn- um gefiS. Upprunalega þýSir þaS uppspretta — og heldur enn þeirri merkingu í NorSur- landamálunum, nema i íslenzku. Augljós er hin forna merking orSsins þeim, sem koma aS Keldum. HundruS uppsprettna vella fram undan gamla hraun- jaSrinum, sem bærinn stendur á nú. Mætfi eins kalla suma læk- ina þarna smáár. Ein af þessum uppsprettum er vígS af GuS- mundi biskupi góSa og heitir hún Mariubrunnur. Uppsprettu- vatniS á Keldum hefur sama hita allt áriS um kring -f- 2°. Hvergi munu vera betri vatnsból en þar. Og dæmi eru þess aS fornu og n.ýju — aS fólk lrafi JæknaS aug'nverk sinn meS því aS þvo augun úr vatni úr Maríubrunn- inum. Um aldur skálans á Keldum verSur auSvitað elrki sagt ann- að með vissu en það, aS viðir hans eru vafalaust þeir elztu sem til eru í nokkurri byggingu liér á landi. Hann stendur vafalaust líka á þeim grunni sem liann var fyrst reistur á. Sögn, gömul, er það, að hann hafi verið helm- ingri lengri en liann er nú og að bræður tveir hafi fengið liann í sinn hlut og skipt honum á milli sín. Annar bróðirinn er sagt, að hafi tekið sinn hluta — eystri endann — niður og flutt hann, réttara skálaviðinn, að Eyvind- armúla í Fljótslilið. Finnst mér þessi sögn lieldur ótrúleg. En vitað er, að þegar Guðmundur 'Brynjólfsson flutti að Keldum 1833, var aðeins eitt hús fyrir austan skálann og' var það smiðj- an. Svo byggði GuSmundur skemmur tvær milli liennar og skálans og' auk þess það hús, sem nú er austast, hjallinn. Við það myndaSist hin svipfríða austurbæjarröð. En hvernig má það ske, að elzti torfbær landsins skuli enn standa uppi í þeim landsfjárð- ungi þar sem slíltar byggingar entust allra verst? Ég hygg, að það komi aðallega til af þrennu: Traustur og vandaður viður og vönduð smíði i uppliafi, bæjar- stæðið er á uppgrónu lirauni og þurrlent og í þriðja lagi mun það eldvi sízt vera að þaklca fá^- dæma tryggð og umhyggju hinna síðustu ættliða sem búið hafa á Keldum — og búa þar enn. Án starfs þeirra og ræktarsemi við
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176

x

Úrval

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Úrval
https://timarit.is/publication/1841

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.