Úrval - 01.03.1963, Qupperneq 134

Úrval - 01.03.1963, Qupperneq 134
150 ÚR VAL orsök þvaglátanna sú, að barn- ið er vanið á röngum tíma og á skakkan hátt. Og að því er helzt virðist, flaska margir foreldrar á þvi að byrja of snemma á því að venja börnin. Mörgum mæðr- um virðist vera þetta metnaðar- mál og gera sér alls ekki grein fyrir því, að það getur komið i koll síðar. Sömuleiðis er nauð- synlegt, að barnið sé vanið vægi- lega og refsingar og hótanir sem minnst notaðar. Algengt viðbragð hjá börnum er, að þau hrapa niður til barna- legra atferlis en samsvarar aldri þeirra, þegar eitthvað reynir á tilfinningalíf þeirra. Merki um slikt hrap er oft þvaglát. Þetta kemur iðulega fyrir, þegar nýtt systkin bætist í hópinn og móð- irin verður að sinna því á kostnað hins eldra. Sömuleiðis getur farið að bera á þvaglát- um, ef barnið verður hrætt. Og í einstaka tilfellum byrja börn að væta sig um stundarsakir, þegar þau hefja skólagöngu. Sé þessi orsökin, verður barn- iuu bezt hjálpað með því að foreldrarnir skilji hvers eðlis þvaglátin eru. Stafi þau af ör- yggisleysi, hræðslu eða kvíða, þarf auðvitað að leggja allt kapp á að draga úr vanlíðan barns- ins, t. d. með því að sýna því sérstaka nærgætni og hlýju. Mjög óráðlegt er að refsa barn- inu, þvi að við það eykst van- líðan þess og þvaglát geta orðið varanlegri en vera þyrfti. Þriðju orsökina má og nefna, en það er börn standa að ein- hverju leyti föst á smábarna- stiginu. Þau geta þroskazt eðli- iega greindarfarslega, en i til- finningalífi sínu eru þau mikil smábörn. Stundum kemur þetta fyxúr með elzta barnið í syst- lcinahópnum og stafar þá af því, að of mikið er ýtt á eftir því með að fullorðnast og verða sjálfbjarga. Það fær ekki að vera lítið eins lengi og það þarfnast. Þau börn væta sig stundum. Öllu algengara mun þetta þó vera um yngsta barnið og.getur það iegið í því, að móðirin heldur þvi of lengi sem smábarni. Einkum mun þetta vera algengt hjá mæðrum, sem hafa mikið yndi af að hugsa um smábörn. Af þessu, sem hér hefur ver- ið tint til, er sjáanlegt, að engin ein aðferð er einhlít til þess að venja börn af óeðlilegum þvag- lálum. Höfuðmáii skiptir að gera sér grein fyrir orsökum. I sum- um tilfeilum geta refsingar ver- ið gagnlegar, í öðrum tilfellum myndu þær aðeins auka á erf- iðleikana. Stundum þarf að breyta eitthvað til um uppeldis- aðferðir. En það, sem gildir sem almenn regla, eins og reyndar á flestum öðrum sviðum upp-
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176

x

Úrval

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Úrval
https://timarit.is/publication/1841

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.