Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1876, Qupperneq 46

Skírnir - 01.01.1876, Qupperneq 46
46 ENGLAND. meýiferíar. Margir útgeröarmenn kaupfaranna eiga sæti í neðri málstofunni, og þeir gerBu alltsitt til aS teQa fyrir málinu, en þó vænti Plimsoll, aS allt myndi ganga vel, þangaS til 22. júlí, að Disraeli sagSi þingmönnum, aS máliS gæti ekki orSiS tekiS fyrir á því þingi; tíminn væri of naumur og mörg mikilvægari mál yrSu aS sitja í fyrirrúmi. þetta kom flatt upp á alla, einkum Plimsoll; hann varS fyrir svörum, og hélt þá dómadagstölu. aS slíkt hefir aldrei fyr heyrzt á þingi Breta, enda réSi hann sér ekki fyrir reiSi. Fyrst atyrti hann Disraeli og stjórnina fyrir samvizkuleysi og táldrægni, og síSan snerist hann aS sumurn þingmanna, einkum einum, sem Bates hét, frá Plymouth. Plim- soll sagSi um hann, aS hann hefSi átt 5 af þeim skipum, sem farizt hefSu fyrra ár, og 87 sjómenn misst meS þeim lífiS. „Mín megin í salnum (meSal Vigga) sitja líka menn“, sagSi hann, „sem drýgt hafa sama giæp; þaS er nauSsynlegt, aS gera heyr- umkunnug illverk þessara níSinga11. Lengur fékk hann ekki aS tala, og Disraeli sagSi, aS þingmenn þyrfti aS gefa þessum manni alvarlegar áminningar, og þaS hefSi aldrei veriS dæmi til slíkra orSa á þingi. þá gat Plimsoll ekki stiltt sig og sagSi, aS menn hefSi heldur aldrei haft dæmi til slíkrar stjórnar, sem einskis mæti sóma og sanngirni. Forsetinn vísaSi honum þá burt úr þingsalnum, og hann fékk ekki aS koma.þangaS aptur fyr en eptir 8 daga. Ekki skerti þetta neitt álit Plimsolls. þegar hann gekk út úr þingsalnum, var tekiS á móti honum meS gleSiópi, og út um allt land voru haldnar samkomur, og stjórn- inni hallmælt mjög fyrir atferli sitt. þingmenn voru og mjög margir á máli Plimsolls, svo Disraeli sá sitt óvænna og lag&i bráSabirgSalög fyrir þingiS, seím undireins voru samþykkt. RáSgjafinn í verzlunarmálum skal eptir þessum lögum setja menn til aS skoSa gömul skip, er þau leggja í ferSir, og beri þriSjungur háseta sig upp viS skoSunarmenn, skal þeim urnkvört- unum veittur tilhlýSilegur gaumur. En lög þessi voru mjög óákvörSuB og ófullkomin, og í ár er þetta mál aptur boriB undir þingiS, svo ab menn búast viS aB betur muni tiltakast. — Fjár- tillögurnar til hersins bæSi á sjó og landi mættu — aldreí þessu vant — engri mótstöBu. þær voru í fyrra 25 railljónir punda, og
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.