Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1876, Qupperneq 55

Skírnir - 01.01.1876, Qupperneq 55
FEÁ NÝLENDUM OG FL. 55 1806 unnu Englendingar landiS, en Hollendingar bjuggu þar þó eptir sem áður, þangaS til 1839, aS upprunalegu íbúarnir, Kaffar og Hotten- tottar, höfSu fengiS fullkomiS jafnrétti viS nýlendumenn, og allt mansal á svertingjum varharSlega bannaS; þátóku fimm þúsundirHollendinga, hinirsvonefnduBoers(= búar,þ.e. bændur), sigupp frá GóSrarvonar- höfSa, ogstofnuSu nýlendurhingaS og þangaS innanum villimenn, eink- um viS Port Natal og Oranje-fljótiS; mörg smá lýSveldi risu þar nú smárosaman upp, og þrifust vel, enda þótt þau ætti opt í brösum viS villimenn, en Englendingum hefir lengi leikiS hugur á aS ná þessu öllu undir sig, og viljaS sameina allar nýlendur NorSur- álfumanna þar sySra í eitt ríki. I fyrra komust þeir i ófriS viS villiþjóSir þær, sem næst þeim bjuggu , og lögfu sumar af þeim undir sig; þeim tókst og þá, aS vinna sumar af nýlendunum meS, og eru nú á góSum vegi meS aS ná fleirum. — J>ess var getiS í Skírni í fyrra, aS Englendingar heiSi náS undir sig Fidji- eyjunum í Eyjaálfunni. Margir NorSurálfumenn hafa flutt sig þangaS nú, og reynt aS mennta ibúana, sem eru einhverjir af hinum villtustu þjóSflokkum þeirrar álfu, en þaS vill ekki gauga greitt, þvíaS þeir hafa illa trú á kreddum hvitra manna. I fyrra fluttust og þangaS mislingar meS -einum NorSurálfumanni, sem óSara breiddust út á meSal ibúanna. þeir dóu hrönnum saman, þvíaS þeir vildu ekki neyta lyfja NorSurálfumanna, eSa fylgja ráSnm þeirra í neinu; sjúklingarnir settust 1 vatn og oiSu svo rólegir dauSans, og héldu aS þetta væri refsidómur frá æSri verum fyrir þab, aS þeir hefSi gefiS Englendingum land sitt; líkin voru ekki grafin nema fáein fet í jörS niSur, og sum alls ekki, svo loptslagiS jók á drepsóttina. Svo er sagt, aS tveir hlutar íbúanna hafi látizt, og hafa þó Englendingar gert allt til aS minnka manndauSann, bæSi meS lækningum og ýrasum varúSarreglum. Af Indlandi þykir þaS helzt frásagnar vert, aS Bretar hafa nú í fyrsta skipti tekiS nákvæmt manntal á þegnum sínum þar eystra, og annaS þaS, aSAlbert prinz af Wales hefir ferSazt þar um land i vetur. ÁSur hafa menn ekki getaS fengiS ná- kvæma tölu á íbúunum, þviaS þeir haf'a sett sig öndverSa á móti öllum tilraunum í þá stefnu, hvernig sem Bretar liafa reynt
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.