Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1876, Qupperneq 165

Skírnir - 01.01.1876, Qupperneq 165
FRÁ MORMÓNUM. WÓÐHÁTÍÐ. GRIPASÝNING. 165 hátíSahöldin eins stórkóstleg og i Fíladelfíu. þar hafSi Washington í fyrsta skipti (2. jan. 1776) undið upp merki Bandamanna á „frelsis- höllinni“. Nú um miSnætti var frelsismerkiö dregife þar upp aptur; var þá öllum klukkum bæjarins hringt, öllum fallbyssum skotiö og allur manngrúinn, sem viÖ var, tók undir meö gleöiópum. Bærinn var allur uppljómaöur, og höllin sjálf og merkisstöngin voru sem eldur brennandi á aÖ sjá. þetta var þó aöeins byrjunin, því aö hér átti meira og minnistæöara eptir aö koma. J>aÖ var gripa- sýningin í Fíladelfíu, sem minnzt var og á í fyrra. Banda- menn hafa viljaö sýna Öörum þjóöum, hverjum framförum þeir hafa tekiö á þessum 100 árum, sem þeir hafa veriö frjáls þjóÖ, og þaö geta þeir bezt gert meö sýningu þessari, og þaö því heldur, sem hún tekur langt fram öllum gripasýningum, er áÖur hafa veriö haldnar, bæÖi aÖ gæÖum gripanna og mikilleik, og stærö og viÖhöfn húsabygginganna. Eigi er hægt enn aÖ ákveÖa allan þann kostnaÖ, sem Bandamenn hafa lagt í hana, en hann er geysimikill. Af ríkisfé hefir veriö lögö til lVa milljón dollara, og meö samskotum hafa fengizt 5 milljónir, þegar seinast fréttist. Byggingarnar eingöngu hafa kostaö 5'/2 milljón. J>ær eru fimm í allt, hver annari stærri og fegurri. Stærst er iönaöarhöllin, sem getið var um í fyrra; þarnæst er verkfærahöllin; hún er 1403 fet á lengd og 360 fet á breidd og nær yfir næstum 18 íslenzkar vallardagsláttur. J>á er akuryrkjuhöllin; hún er 820 feta á lengd og 520 á breidd; garðyrkjuhöllin gengur henni næst að stærÖ, en er miklum mun fegurri en allar þær, sem þegar eru taldar; hún er eptir byggingarsniöi því, sem tíðkaöist hjá Márum á 12. öld; efsta hvelfing hennar er 72 feta há og öll er hún prýdd undurfögrum gosbrunnum og stórkostlegum marmara- líkneskjum. Fegurst af þeim öllum er þó höll sú, sem ætluð er fyrir málverkin og listasöfnin, og kölluð er „minnihöllin" (um þjóðhátíÖina); hún liggur í brekku viö á eina litla, er rennur í gegnum bæinn, á mjög fögrum stað, og er byggð í gotneskum stíl meö ótal turnum og hvelfingum hverjum upp af öðrum. Miösalur hallarinnar er einkum sagöur að vera framúrskarandi skrautlegur, enda er hann mest ætlaður til samkomustaöar og getur rúmaö yfir átta þúsundir manna. Fyrst í raaí var allt
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.