Norðurljósið


Norðurljósið - 01.01.1982, Qupperneq 156

Norðurljósið - 01.01.1982, Qupperneq 156
156 NORÐURLJÓSIÐ í 1. Korintubréfi, 10. kap. 4 versi stendur: „Því að þeir drukku af hinum andlega kletti, sem fylgdi þeim, en kletturinn var Kristur“. Lindin úr klettinum rennur áfram, og hjálpræðis- lindin frá Kristi rennur áfram. Við héldum svo áfram til klettaborgarinnar Petru. Langferða- bíllinn, sem við vorum með, komst nú ekki lengra, því að leiðin lá í gegnum klettagöng eða gljúfur, sem var þó það slétt í botninn, að um mátti fara ríðandi á hestum eða ösnum, jafnvel fara það á smærri bílum. Við herbergisfélagar, Jóhann og ég, héldum, að þetta ætti að fara á ösnum, Jóhann er stór maður. Bjóst hann við, ef hann færi þetta ríðandi á asna, mundu fætur hans dragast með jörðinni. Við báðum því um jeppa, en Arabi átti að aka. En þetta var misskilningur. Hægt var að fá hesta. En við gátum ekki breytt þessu, af því að við höfðum beðið um bifreið. Hestarnir voru af arabisku kyni og mjög fallegar skepnur. Eg held ég haíi einhvern tíma lesið, að þeir væru skyldir íslensku hestunum. Svo var lagt af stað í gegnum gljúfragöng. En misjafnlega vel gekk hjá reiðfólkinu. Sumir voru óvanir hestum, en aðrir vanari. Svo gátu hestarnir verið misjafnir eins og gengur. Sumir voru viljugir og var hægt að hleypa þeim á sprett. Eigendur hestanna fylgdust með og komu þeim til hjálpar, hvort sem hestarnir fóru of hratteðaof hægt, svo að þeirhlupu, þegar hestarnir hlupu. Eg held, að allir hafí borgað vel fyrir hestlánið, þegar þeir sáu, hvað mennirnir lögðu á sig til að fylgja þeim eftir. Ferðin endaði svo í víðara dalverpi milli kletta. Blöstu þar við furðulegustu mannvirki frá fyrri öldum. I klettana voru höggnar fagrar, risavaxnar súlur. Dyr voru á milli, eins og inn- gangar í hallir, enda voru inni í klettunum salir og herbergi og grafír fornra höfðingja og jafnvel konunga. Þar voru líka held ég, geymdir fjársjóðir í fornöld. Þessi staður var, heyrði ég sagt, týndur í langan tíma, kannski í margar aldir. En það er sagt, að jarðskjálfti hafí komið og þessi göng eða gljúfur þá myndast, og þá orðið til þess, að staðurinn fannst aftur. Sandur hafði líka að einhverju leyti fokið í dalinn og hulið ummerkin. Arabinn, sem ók okkur í jeppanum, virtist vera mjög óþolin-
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160

x

Norðurljósið

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Norðurljósið
https://timarit.is/publication/128

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.