Ársrit Hins íslenska fræðafjelags í Kaupmannahöfn - 01.01.1923, Qupperneq 87

Ársrit Hins íslenska fræðafjelags í Kaupmannahöfn - 01.01.1923, Qupperneq 87
Um hjúahald »7 ur, og næstum hvernig sem á stendur, og heimafólkið gæðir sjer á þessu, víðast daglega, en annarsstaðar tvisvar á dag, einkum um sláttinn, og endrarnær, ef eitthvað sjerstakt er verið að gera eða um er að vera. Sjálfsagt þykir líka, að gefa fullorðna fólkinu í bollann aftur svo oft sem með kaffi er farið, en það mun vera almennast 3—4 sinnum á dag. Þessi og annar skyldur óþarfi með tíma- og eldiviðar- eyðslunni, er víst eins hár útgjaldaliður hjá mörgum búandan- um eins og öli hin nauðsynlega kornvara. Eins og við var að búast, urðu kaupstaðabúar fyrri til að leggja inn á þessa braut, og af þeim lærðu sveitamenn að ganga fyrstu sporin á þessum nýa vegi. En kaupstaðarbúar höfðu líka fæstir mjólkina. En það er eins og sveitamenn hafi ekki munað eftir eða gætt þess, að hún gat verið í stað kaffisins og annara drykkja hjá kaup- staðamönnum. Á því er lítill vafi, að ein helsta orsökin til þess að þetta er orðið svona til sveita er sú, að húsbændur hafa vilj- að gera fólki sínu til geðs eftir að vinnufólkseklan fór alvar- lega að gera vart við sig; hafa gert sjer vonir um, að það yrði þá ánægðara, legði sig betur fram við vinnuna og yrði stöðugra í vistinni. f’etta hefur þó sjálfsagt orðið skamm- góður vermir, því að um leið og siðurinn var orðinn almenn- ur, þótti minna til hans koma og yfir hann færðist það álit vinnulýðsins, að hann væri sjálfsagður alstaðar. Breytingap á vinnunni eru aðallega tvennskonar þegar átt er við erfiðisvinnu. 1. Skemur unnið daglega, 2. unnið með skárri verk- færum. Ef um allar breytingar í búnaði væri hið sama að segja og þessar, mætti sæmilega við una, og eru þó frá þessu tals- verðar undantekningar, því að allmargir hafa enn gamla lagið, og sitthvað er um þessa liði að athuga, t. d. að þótt vinnu- tíminn sje styttri, er víða óákveðið, hversu langur hann skuli vera. Fyrir 20—30 árum var víða um sláttinn unnið frá kl. 6 á morgnana til kl. 11 á kvöldin, að frá dregnum svo sem 2 stunda matmálshvíldum. Var því staðið við verk nál. 15 stundir daglega.1) Mjer þóttu viðbrigðin rnikil, er eg kom á Norðurland 1895 Og þurfti ekki að standa við slátt nema 12 stundir á dag, sem þar var sum- staðar orðinn siður, ef ekki var heyþurkur.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184

x

Ársrit Hins íslenska fræðafjelags í Kaupmannahöfn

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Ársrit Hins íslenska fræðafjelags í Kaupmannahöfn
https://timarit.is/publication/249

Link til dette eksemplar: Megintexti (01.01.1923)
https://timarit.is/issue/185400

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.

Megintexti (01.01.1923)

Iliuutsit: