Andvari

Ukioqatigiit
Ataaseq assigiiaat ilaat

Andvari - 01.01.2003, Qupperneq 12

Andvari - 01.01.2003, Qupperneq 12
10 GUNNAR STEFÁNSSON ANDVARi Kveld. Hann leit þar yfir menningarsöguna og sá að vísu að andleg afrek voru ekki unnin meiri í hans tíð en á fyrri öldum. En samfélagið hafði samt batnað, réttur og möguleikar hvers manns til að njóta ávaxta andans voru nú meiri en fyrr, „menningin út á við eykst“, sagði hann. Það var sú framtíð- arsýn sem Stephan G. gladdist við, samfélagsleg hugsjón hans. En áður en að þeirri niðurstöðu kom hafði skáldið skyggnst yfir sviðið, útburðir mannlífs- ins sóttu á hugann: Og þá sé ég opnast það eymdanna djúp, þar erfiðið liggur á knjám, en iðjulaust fjársafn á féleysi elst sem fúinn í lifandi trjám, en hugstola mannfjöldans vitund og vild er villt um og stjómað af fám. Oft koma þessi orð skáldsins í huga manns. Hér á Vesturlöndum horfum við að vísu ekki ofan í það „eymdanna djúp“ sem skáldið sá opnast fyrir sér í lok nítjándu aldar, þótt til séu þeir þjóðfélagshópar sem mjög hafa orðið afskiptir þegar þjóðarauðnum er skipt. En lýðræðið er þrátt fyrir allt ennþá virkt í okkar heimshluta. Almenningur lætur sig jafnvel hafa það að neita þeim kosti sem allur þorri forustumanna í stjómmálum og efnahagslífi telur fólki fyrir bestu að taka. Það gerðist nú í haust þegar Svíar höfnuðu evrunni, vildu ekki afsala sér valdi þjóðarinnar til að ráða sínum efnahagsmálum. Slíkar fréttir auka manni bjartsýni. En hvað um þriðja heiminn sem Vesturlönd arðrændu og byggðu auð sinn á? Lítum á margnefnda frelsun íröksku þjóðarinnar sem nú stendur yfir, stríðsrekstur Bandaríkjamanna og Breta í Irak, sem er að verða stjómvöldum í þessum ríkjum fjötur um fót og þeim gengur sífellt verr að réttlæta. - Þeir eru víst sem fyrr næsta fáir að tiltölu sem villa um og stjóma vitund og vild hins hugstola mannfjölda. Kannski eru það áróðurs- menn og þjónar stórfyrirtækja og peningastofnana. Kannski þeir sem hafa hag af því að senda ungmenni út í lífið með skuldasnöru um hálsinn af því að þeim hefur verið talin trú um að hamingjan sé fólgin í dýrum tækjum, munaði, „rosalegri neyslu“. Að hún sé fólgin í frelsi sem auðveldlega snýst upp í ánauð þegar fólk einu sinni hefur verið fangað í snöruna? Það væri ekki úr vegi að hugleiða þetta og spyma við fótum. Gunnar Stefánsson
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172

x

Andvari

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Andvari
https://timarit.is/publication/346

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.