Andvari

Ukioqatigiit
Ataaseq assigiiaat ilaat

Andvari - 01.01.1882, Qupperneq 78

Andvari - 01.01.1882, Qupperneq 78
74 Um jarðskjálftanna eru miklu ofar í jarðarskorpunni, en menn höfðu fyr ímyndað sér. Upptök jarðskjálftans í Neapel 1857 voru IV2 mílu niðri í jörðunni, jarðskjálftans á Miðþýzkalandi 1872 2z/b úr mílu og upptök jarðskjálft- ans í Belluno 1872 voru eigi dýpra en eina mílu. Mallet hefir með rannsöknum sínum og tilraunum fundið hve lengi jarðskjálftabylgjurnar eru að fara eptir hverri sérstakri bergtegund; þær fara t. d. á hverri sekúndu 798 fet í blautum sandi, 1268 fet í sprungnu granít, 1615 fet í þéttu granít 0g 960 fet í beygðum leiríiögum. getur braðinn verið nokkuð breytilegur eptirstyrk jarðskjálftans ogýmsum kringumstæðum. Hraði landskjálftans getur eins og fyr hefir verið áminnzt breyzt nokkuð eptir byggingu jarðlaganna og landslagi. jþar sem í jörðu cr ein bergtegund þétt og föst, fara bylgjurnar reglulegast og harðast, séu sprungur í jarð- veginn fara bylgjurnar harðar fram með þeim en yfir þær og það jafnvel harðar en í þéttu og föstu bergi. Breiðar sprungur fullar af sandi eða iausagrjóti geta stundum alveg hindrað hreyfinguna. Við fjallgarða kast- ast bylgjurnar opt til baka eins og ljósgeislar frá spegli. Bæir, sem iiggja á einstökum hæðum, hristast opt fjarskalega, en opt ber það við í djúpum dölum, að þó sú hlið, sem nær er miðpúnkti jarðskjálftans, verði fyrir miklum hreyfingum, þá finnst ekkert til þeirra hinu megin. jpess hefir verið getið hér á undan, hve miklar breyt- ingar á lögun og hæð landanna geta orðið við jarð- skjálfta og sést það bezt á jarðskjálftunum í Chile 1822, 1835 og 1750, þá hófst ströndin um 24 fet, og í Cutsch við Indus. fannig geta strendur landanna á nokkrum mannsöldrum tekið ýmsum breytingum við iðuga jarð- skjálfta, en menn hafa og séð, að strandir, sjáfardýpi og hæðir geta breyzt töluvert hægt og hægt á löng- um tíma, án þess það verði við snögga kippi. þ>ó
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184

x

Andvari

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Andvari
https://timarit.is/publication/346

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.