Tímarit um uppeldi og menntamál - 01.01.1889, Qupperneq 22

Tímarit um uppeldi og menntamál - 01.01.1889, Qupperneq 22
22 að málið hafi breist á vörum alþíðu. Jeg virði þessa menn, því að jeg elska sjálfur fornmálið. Enn vjer elsk- um ekki fornmálið minna fyrir Jiað, pó að vjer viljum laga rjettritun vora eftir pörfum liinnar núlifandi kin- slóðar. Og pó að vjer gætum með miklum erfiðismun- um lært að skrifa alveg eins og fornmenn, pá verður pað aldrei nema á pappírnum. það verður hvort sem er aldrei úr skafið, að nija málið er í ímsu orðið frá- brugðið gamla málinu. Latínskur málsháttur segir, að maður eigi «ekki að sínast heldur vera», og á liann hjer vel við. jþað er satt, að y er virðingarverð forn- leif. Enn vjer höfum margar slíkar á forngripasafninu, sem oss pikir og má pikja mjög vænt um; par á með- al eru ímisleg nitsamleg verkiæri, sem liafa gert gott gagn á sínum tíma, enn nú á tímum mundu menn ekki vilja láta búa til verkfæri eftir peim til notk- unar í daglegu lífi. Skildi nokkur nú vilja taka upp aftur gamla vefstólinn til að vefa í honum? Og pó er hann einn liinn virðingarverðasti forngripur, pví að af honum má fá hugmind um vefstól pann, sem Hómer lísir. Mundi nokkur vilja taka upp aftur gömlu ljáina í stað peirra, sem nú tíðkast. Menn munu segja, að pað sje sá munur á pessum forngripum og 2/-unum, að peir sjeu löngu lagðir niður, enn y-in sjeu enn í fullu fjöri. Má jeg pá spirja: Var ekki einu sinni sá tími, að vefstóllinn gamli og ljáirnir vóru í hávegum liafðir og notaðir við allan vefnað og slátt? Og pó lögðu menn pessi verkfæri niður, pegar menn kintust öðrum betri. Ættum vjer pá ekki að gera hið sama við v/-in, ef vjer játum, að pau sjeu úrelt og ópörf og veki að eins rugling í rjettritun vorrar aldar, og vefjist eins og fótakefii eigi að eins firir fótum peirra, sem eiga að nema, heldur og firir fótum peirra, sem hafa numið, og peirra, sem eiga að kenna öðrum. Jeg held að vjer
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116

x

Tímarit um uppeldi og menntamál

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Tímarit um uppeldi og menntamál
https://timarit.is/publication/134

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.