Tímarit um uppeldi og menntamál - 01.01.1889, Qupperneq 62

Tímarit um uppeldi og menntamál - 01.01.1889, Qupperneq 62
62 eru þannig lagaðar, að landafræðiskennarinn fer í landa- fræðistímanum með vissan hóp af börnum, vanalega eina deild í einu, út á einhvern ákveðinn stað í grennd við skólann, og sýnir peim þar pá hluti í náttúrunni, sem kennt liefir verið um í skólanum. |>etta er opt gert, og við allar deildir, fer svo nokkuð af kennslunni pannig fram undir herum himni. þeim börnum, sem hafa alizt upp í hæjum, og ekki hafa sjeð annað en stræti og hyggingar, er sýnt hvernig útlit lands og sveita er. |>að mó opt sjá að fjöldi harna erlendis fer með járnbrautarlestunum á vorin upp í sveit eða út í skóg, til pess pau geti sjeð, hvernig landið lítur út, og að nokkru leytí, hvernig sveitalífið er. Til pess er mörgum landafræðistímum varið og stundum heilum dögum. J>arna út á víðavangi, augliti til auglitis við pá hluti, sem pau hafa lieyrt uin í skólanum, fá pau fræðslu. Hið sama er lílca opt gert við börn ofan úr sveit. J>að er farið með þau mörgum sinnum til bæjanna, til pess að sýna þeim, hvernig peir líta út, sýna peim söfnin og pá mörgu og merkilegu hluti, sem par er að sjá. J>essi siður er nú mjög að takast upp í útlöndum, enda er mjög auðvelt að fá pessu framgengt par, par sem samgöngurnar eru svo ágætar, og skólarnir standa mest allt sumarið. En skólagöngur eru pó víðar hafðar en par, sem bæjarbörnum er sýnt landið, eða sveitahörnum bæirnir, pví að pær pykja hið bezta menningar- og fræðslumeðal. Tilgangur peirra er að vekja eptirtekt harnanna, sýna peim hinar margbreyttu hliðar lands- lagsins, svo að pau geti betur skilið landafræðina og vekja hjá peim virðingu fyrir náttúrunni og elsku til hennar. J>að er skemmtilegt verk fyrir kennarana að kenna nemendum sínum xíti undir berum himni, en pað kost- ar pá mikinn undirhúning. Hin yngri börn purfa allt
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116

x

Tímarit um uppeldi og menntamál

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Tímarit um uppeldi og menntamál
https://timarit.is/publication/134

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.