Hugur - 01.06.2010, Qupperneq 155

Hugur - 01.06.2010, Qupperneq 155
„Ósamsett vera sem kölluð ersál' 153 True Intellectual System of the Universe (1678) eftir föður hennar, Ralph Cudworth. Leibniz lýsir aðdáun sinni á heimspeki föður hennar, ennfremur að verk hans hafi veitt sér mikinn innblástur sem hafi leitt til þess að hann hafi bætt nokkru við heimspekikerfi hans.30 Damaris svaraði bréfinu með því að biðja hann að útskýra fýrir sér verundarhugtak sitt. Hún hafði lesið verk hans, „Nýtt kerfi um eðli ver- undanna", í Journal des Scavants (1695) þar sem Leibniz fj allar um samband sálar og líkama og lýsir tilgátu sinni um verundir og form.31 Bréfaskipti Damaris og Leibniz er að finna í heildarritum Leibniz, Die philo- sophischen Schriften von Leibniz,^. bindi. Bréf Damaris komu síðan út í bókMarg- aret Atherton, Women Philosophers of theEarly Modem Period (1994). Lois Frankel fjallar um heimspeki Masham í ritröðinni^/ History ofWomen Philosophers: Volume III: Modern Women Philosophers sem Mary Ellen Waithe ritstýrði og kom út 1989 ogjaqueline Broad í bók sinni Women Philosophers of the Seventeenth Century sem kom út árið 2002.1 umfjöllun minni styðst ég við þessar bækur. IV- Bréfaskipti Elísabetar og Descartes og Damaris og Leibniz. Tvíhyggja sálar og líkama Algengt var á nýöld að nota bréfaskipti til heimspekilegra skoðanaskipta. I þessu samhengi eru bréfaskipti Descartes stór hluti af varðveittum heimildum eftir hann. I heildarverkum hans Oeuvres de Descartes eru fimm bindi af ellefu til- einkuð bréfaskiptum og á sama hátt skrifaði Leibniz svo mörg bréf um ævina að það heför verið reiknað út að hann hafi skrifað að meðaltali eitt bréf á dag frá því að hann lærði að skrifa.32 Bréfaskipti voru því afar algeng og um leið mikilvæg leið til heimspekilegra samræðna. Þau gáfu heimspekingum færi á viðbrögðum við kenningum sínum og möguleika á að bæði spyrja spurninga um kenningar annarra og svara andmælum og gagnrýni á sínar eigin. Þetta samræðuform virtist henta konum vel og tóku margar 17. aldar konur þátt í bréfaskiptum við sam- tímakarlheimspekinga sem endaði jafnvel með því að bréfin voru gefin út.33 Oh'kt bréfum Descartes og Leibniz sem hafa verið notuð til þess að varpa frek- ara ljósi á útgefin rit þeirra eru bréf Ek'sabetar eina framlag hennar til heimspek- innar. Heimspekileg hugsun hennar er því ekki studd öðrum verkum hennar. Bréf Damaris til Leibniz byggja að sama skapi aðallega á viðbrögðum við kenn- ingum hans (og reyndar föður hennar einnig) en snúast ekki beint um viðfangs- efni útgefinna rita hennar sjálfrar sem fjölluðu meðal annars um kvenréttindi. Aldagömul heimspekiverk og sögulegar frásagnir um h'tið þekkta kvenheimspek- inga h'kt og Ek'sabetu og Damaris bera því þess merki að hafa mótast af ákveðnu 30 Bréf Leibniz til Masham frá desember 1703, Atherton 1994: 78; Leibniz 1975-1990:336-337. 11 Bréf Damaris til Leibniz frá 29. mars 1704, Atherton 1994: 80. 12 Henry Alexander Henrysson 2004:13. 33 Broad 2002:2-3. Bréfaskipti Mary Astell og Johns Norris voru gefin út 1695 undir titlinum Letters Coriceming the Love of God, Between the Author of the rroposal to the Ladies and Mr. John Norris: Wherein his late Discourse, sheviing Ihat it ought to be intire and exclusive of all other Loves, isfurther cleared andjustified.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200
Qupperneq 201
Qupperneq 202
Qupperneq 203
Qupperneq 204
Qupperneq 205
Qupperneq 206
Qupperneq 207
Qupperneq 208
Qupperneq 209
Qupperneq 210
Qupperneq 211
Qupperneq 212
Qupperneq 213
Qupperneq 214
Qupperneq 215
Qupperneq 216
Qupperneq 217
Qupperneq 218
Qupperneq 219
Qupperneq 220
Qupperneq 221
Qupperneq 222
Qupperneq 223
Qupperneq 224
Qupperneq 225
Qupperneq 226

x

Hugur

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Hugur
https://timarit.is/publication/603

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.