Ritröð Guðfræðistofnunar - 01.01.1992, Qupperneq 179

Ritröð Guðfræðistofnunar - 01.01.1992, Qupperneq 179
Eru GuÖ og „Óvinurinn” sama persónan? Eins og áður sagði er sá tími liðinn að menn leiti samfelldra skrifaðra heimilda í Samúels og Konungabókum líkt og gerist í Fimmbókaritinu. Menn reyna að grafa upp einangraða kafla og þætti sem síðar voru sameinaðir í stærri bálka og síðar í eitt ritverk, Samúels og Konunga- bækur.4 En ég er ekki með hugann við þessar sögulegu spurningar um aldur textanna á þessu stigi, ekki fyrr en grípa þarf til þeirra síðar til þess að skýra hugmyndimar. Innihald 8.-12. kapítula í 1 Samúel Eins og við munum öll fjalla fyrstu 7 kapítulamir í 1. Sam um tíma Samúels sem dómara í ísrael. 8.-12. kapítulinn fjalla um það er konungdæmi var komið á við skiptar skoðanir og andstöðu margra, sennilega einkum þeirra sem aðhylltust norðlenskar hefðir utan úr óbyggðum og frá „Sínaí“. Fléttast þar saman tvær hefðir af ólíkum upp- mna og með frábmgðin sjónarmið. Menn krefjast konungs eins og aðrar þjóðir hafa yfir sér til þess að þeim genga betur í baráttunni við ofurefli Filisteanna, en Samúel varar eindregið við því að sú leið verði valin. Þá er Sál smurður á laun í tengslum við leit hans að týndu ösnunum og smyr Samúel hann sem væntanlegan konung ísraels. Þá er Sál kjörinn með hlutkesti og hylltur sem konungur af öllum lýð. Sál sýnir af sér mikla hreysti og sannar sig sem karismatískur leiðtogi er hann bjargar Jabes Gfleað og er Sál gerður konungur í Gilgal (11. kapítulinn). Og loks mælir Samúel fram réttindi konungdómsins í mikilli ræðu þar í Gilgal í 12. kapítulanum, sem líkist nokkuð sáttmálstextum hvað innihaldið snertir. Sá kapítuli er hinn merkasti fyrir skilning okkar á því sem á eftir kemur í 13. og 15. kap. vegna þess að í þessari miklu ræðu sinni í 12. kapítula koma fram sættir við það sem áður gerðist: Yahweh er loksins orðinn sáttur við konungdæmið, þótt spámenn hans hafi mælt því í gegn, en hins vegar eru sett fram skilyrði: Konungurinn og lýðurinn skulu gæta trúnaðar við Yahweh og boð hans, ella mun náð hans ekki veitast konung- inum. Þegar saga Sáls í framhaldinu, í 13. og 15. kap., er skoðuð í þessu ljósi kemur auðvitað í ljós að hann reyndist ótrúr og varð því að víkja fyrir nýjum konungi, Davíð. En tvennt setur hér strik í reikninginn: Annars vegar em menn ekki á eitt sáttir um eðli þessa kapítula (12) og telja sumir hann deuteronómskan, eins og t.d. Veijola. Hvemig sem á það er litið er augljóst, jafnvel þótt lesið sé í íslenskri þýðingu, að hér er hinn upphaflegi sögumaður ekki á ferðinni heldur er þetta viðbót til þess gerð að sætta þverstæður fyrri kapítula. Og svo er hitt: Þessi kapítuli, hinn tólfti, gerir vitaskuld ráð fyrir möguleika fyririrgefningarinnar, eins og öll hin prófetíska og deutero- nómska guðfræði gerir. Sömuleiðis er gert ráð fyrir meðalgangara, 4 A.F. Campbell, S.J., „1-2 Samuel", The New Jerome Biblical Commentary, Englewood Cliffs, N.J.: Prentice Hall, Inc., 1989, 146.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200
Qupperneq 201
Qupperneq 202
Qupperneq 203
Qupperneq 204
Qupperneq 205
Qupperneq 206
Qupperneq 207
Qupperneq 208
Qupperneq 209
Qupperneq 210
Qupperneq 211
Qupperneq 212

x

Ritröð Guðfræðistofnunar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Ritröð Guðfræðistofnunar
https://timarit.is/publication/1152

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.