Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar - 01.01.2020, Qupperneq 93
EDDA R. H. WAAgE Og KARl BENEDIKTSSON
92
að í Rentukammerinu í Kristjánsborg hafi verið litið svo á að friðun æðar-
fuglsins væri forsenda fyrir meiri dúntekju.
Hvers vegna orðalag um friðun rataði ekki inn í íslensku tilkynninguna
er umhugsunarvert.
gera má sér í hugarlund að sú fyrirmynd friðunar sem finna mátti í Nor-
egi, þar sem eggjataka var bönnuð með öllu, hafi ekki hugnast mönnum,
enda var eggjataka enn mikilvæg hlunnindi á þessum tíma. Það átti líka eftir
að koma í ljós þegar fram liðu stundir, til dæmis í aðdraganda fyrstu fugla-
verndunarlaganna á síðari hluta 19. aldar, að eggjataka var friðunarhug-
myndum fjötur um fót. Einnig má leiða að því líkur að landeigendum þeim
sem réðu yfir æðarvarpi hafi ekki litist vel á þá hugmynd að gefa veiðar á
fuglinum alfarið upp á bátinn.
En hvað sem því líður hentu Íslendingar á lofti hugmyndina um verðlaun
fyrir æðarrækt og voru fyrstu verðlaunin veitt árið 1785. Þeir sem þau hlutu
voru annars vegar Pétur Arnsted á Höskuldsnesi í Þingeyjarsýslu sem fékk
4 ríkisdali fyrir að hafa stækkað hólma í stöðuvatni á landareign sinni; og
hins vegar Jón Jónsson á Hólmakoti í Mýrasýslu sem fékk 10 ríkisdali fyrir
að hafa um margra ára bil stuðlað að uppgangi æðarvarps í sínu landi, meðal
annars með því að byggja upp hólma og innrétta hann fyrir æðarfuglinn.64
Til að undirstrika mikilvægi æðarræktarinnar sem eins af bjargræðis-
vegum þjóðarinnar var í Tilskipun um kauphöndlun og skipaferd, sem gefin var
út 13. júní 1787 í tengslum við afnám einokunarverslunar á Íslandi, ákvæði
um rækt og verndun æðarfuglsins sem ætlað var að styðja við bakið á varp-
eigendum. Þar segir meðal annars:
En enginn, hvört heldur hann er útlendur eður af landsins inn-
byggjendum, má skjóta æðarfugl elligar veiða hann með netjum,
snörum eður hundum undir 3 marka sekt fyrir hvörn fugl; hvar að
auki sá sem verið hefir með og ekki strax auglýsti það, skal gjalda
helmingi minna, og af þeim bótum fær sá, er uppvíst gjörir, 2/3 og
fátækir í sveitinni hinn 1/3, þegar búið er að draga þann kostnað frá,
sem gengið hefir til rannsóknar málsins; nema það sé í eigin land-
eign og svo, að enginn nágranni líði skaða.65
64 Rit þess Íslenska Lærdómslistafélags, 5/1785, bls. 284–285. Sjá einnig umfjöllun í lúð-
vík Kristjánsson, Íslenskir sjávarhættir, V. bindi, Reykjavík: Bókaútgáfa Menningar-
sjóðs, 1986.
65 „Forordning um þá íslenzku kauphöndlun og skipaferð. gefin á Christiansborgar
sloti þann 13. Junii 1787“, Lög-þingis bókin, innihaldandi það, sem gjörðist og fram-
fór fyrir lög-þingis-réttinum, Anno 1788, Hrappsey: Það nýja konungl. privilegeraða